Denise Parreira Wedel

Den største gleden

  • Publisert: 14.08.2017, 16:22
  • Kategori: Tanker, følelser & meninger
  • Det er ingen tvil om at den største gleden ligger i å gjøre andre mennesker glade. Om det er familien din, vennene dine eller en totalt fremmed - så føles det godt.  Det gjør det i hvert fall for meg, og på mange måter føler jeg en slags "rus" når jeg gjør andre glade. Det gir meg et vanvittig stort smil om munnen, og er definitivt noe jeg ønsker og har som mål å gjøre mer av for hver dag. 

    Da jeg fikk jobb på DNA i 9. klasse, så hang det en plakat på bakrommet som gjorde inntrykk og som jeg fortsatt tenker på hver eneste dag. På plakaten sto det at et smil var gratis å gi bort, og at ditt smil kanskje var det eneste smilet din kunde ville se i løpet av en dag. For en vanvittig god og klok sjef vi hadde som hadde hengt opp denne plakaten. Jeg hadde aldri tenkt på denne måten før, og det gjorde så sterke inntrykk. Tenk så trist det må være å ikke se et smil i løpet av en hel dag? Tenk så trist det må være å ikke oppleve godhet og kjærlighet i løpet av en dag?

    Så smil. Smil til en fremmed. Smil til de du er glad i. Kanskje får du ikke alltid et smil tilbake. Kanskje ser noen dumt på deg. Jeg kan likevel love dere at det er så verdt det, for de gangene du ser hvor betydningsfullt DITT smil kan være for en totalt fremmed - da kjenner du det langt inne i sjelen og hjertet ditt. Du blir varm. Du føler kjærlighet. Du føler godhet. Og dere? Vær gode med hverandre, vi lever bare en gang - la det være et godt, lykkelig, kjærlighetsfylt liv som gleder andre ♥

  • Publisert: 14.08.2017, 16:22
  • Kategori: Tanker, følelser & meninger
  • 0 kommentarer
  • Skjegg: Yey or ney?

  • Publisert: 06.05.2016, 12:02
  • Kategori: Tanker, følelser & meninger
  • Skjegg. Jeg grøsser av ordet, og jeg grøsser av tanken. En ekkel følelse brer seg utover kroppen min, og jeg vet ikke riktig om jeg skal le eller grine av det. Henrik (og for så vidt jeg også) er svært fascinert over at det er mulig å ha så sterke følelser angående en så enkel ting som skjegg, men det har jeg altså. Nesten mer enn jeg har fått uttrykt hittil også faktisk, men jeg kan vel garantere at jeg har klart å uttrykke det innen utgangen av dette innlegget. 

    Her i hus har skjegg vært oppe til debatt et par ganger. Henrik ønsker nemlig å spare skjegg og synes det er "kult". Jeg finner det overhode ikke "kult" og kjenner jeg blir dårlig bare av tanken av å være sammen med en med skjegg. Jeg synes altså skjegg er helt motbydelig, og kunne på ingen måte kysset en med skjegg - det ville jeg synes var fryktelig ekkelt. Misforstå meg rett her: Jeg vet at mennesker er forskjellige, og jeg synes selvsagt ikke det er ekkelt om andre liker det og kvinner må gjerne synes det er sexy - der er bare ikke jeg. 

    Jeg har nærmest truet Henrik med at jeg gjør det slutt med ham hvis han sparer til skjegg. Det er selvsagt å virkelig sette det veldig på spissen, og det er helt urealistisk. Jeg ville selvsagt ikke gått fra drømmemannen min på grunn av skjegg. Det som derimot ville skjedd er jo at jeg ikke lenger ville tent på han på samme måte, og funnet han like tiltrekkende. Hvilket selvsagt ville vært et problem i et hvilket som helst parforhold. I det du synes partneren din er usexy og ikke lenger blir tiltrukket av ham, da går jo toget i kollisjonsretning. Kjæresten min er usedvanlig kjekk og jeg liker veldig godt at han har hårvekst i ansiktet. 2-3-4-5 dagers skjegg og jeg er i himmelen. Jeg elsker å se ham slik, men det er ikke slikt skjegg vi snakker om her og nå. Vi snakker om trenden å ha skjegg. Som i spare skjegg. Som i langt skjegg.

    Som dere forstår har jeg veldig sterke meninger om skjegg. Jeg ville aldri i min villeste fantasi datet en fyr med skjegg. Hadde jeg blitt sjekket opp av en med skjegg hadde jeg faktisk avvist bare på grunn av det. Og nei, jeg har som dere skjønner ALDRI datet noen med skjegg før. Det høres så innmari overfladisk ut, og jeg føler meg dum hver gang dette kommer opp her hjemme. Likevel kan jeg jo ikke gi etter når det er så viktig for meg. Henrik er veldig selvstendig og står for sine valg, men han bryr seg jo selvsagt om hva jeg som hans samboer mener og tar det med i betraktning. 

    Jeg vet jo at hvis jeg hadde gått opp 20kg, spart hår på legger, under armer og spart til busk nedentil - så ville ikke lenger Henrik finne meg tiltrekkende og sexy. Det høres kanskje også overfladisk ut, men det er jo sannheten. Jeg sier ikke at han hadde gått fra meg, men det ville ikke akkurat vært et boost for forholdet at han ikke lenger hadde tent på meg. Det betyr absolutt ikke at det er noe galt i å veie 20kg mer enn det jeg gjør, eller å spare hår både her og der. Det er bare realiteten at ikke det er noe han ville traktet etter. Akkurat som at jeg ikke ville traktet etter en mann med skjegg. 

    Jeg tror dere forstår hvor jeg vil hen, men hva er egentlig riktig i en slik sak? Skal vi fortsette å ta så mye hensyn til hverandre eller må vi være mer ego? Og du som leser: har du noen meninger om skjegg? 


    Jeg synes to av disse skjeggete mennene er innenfor, og jeg er rimelig sikker på at dere vet hvem to det er ;-)

  • Publisert: 06.05.2016, 12:02
  • Kategori: Tanker, følelser & meninger
  • 0 kommentarer
  • hits