Denise Parreira Wedel

Heldig vinner

  • Publisert: 25.11.2016, 18:55
  • Kategori: Denise & livet
  • På torsdag kveld fikk vi oss en skikkelig hyggelig overraskelse på sykehuset. Jeg hadde nemlig deltatt i en konkurranse på instagram, og gjett hvem som var den heldige vinneren? Jepp - det var meg. Jeg vant en nydelig ulldress fra LilleLam som lille kommer til å ha så stor glede av i vinter. Jeg ble såå glad! Dagen etter fikk vi jo vite at vi skulle hjem på mandag, og siden har smilet mitt gått fra øre til øre. 

    SONY DSC

    SONY DSC

    Tusen hjertelig takk til kvirrevitt.no for en skikkelig opptur i en kjip tid på sykehuset  

  • Publisert: 25.11.2016, 18:55
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • Home, sweet home

  • Publisert: 24.11.2016, 15:09
  • Kategori: Denise & livet
  • Hei dere! 

    Nå er det en liten stund siden sist. Jeg hadde ingen planer om å slutte å skrive her på bloggen når jeg ble mor, men det ble automatisk et lite opphold. Grunnen til at jeg har vært litt fraværende er ikke tidsmangel, men det er rett og slett psyken min. Jeg har vært ganske langt nede etter fødselen, og jeg ønsket ikke å skrive innlegg etter innlegg fulle av negativitet. Desverre var det slik at hver gang jeg satte meg ned for å skrive på sykehuset, så var det alt det negative jeg skrev om. Da kom liksom en hel flom av ting jeg var sint og lei meg for, og alle irritasjonene ble forsterket. Dermed ble jeg enig med meg selv om at jeg ikke skulle skrive før jeg var på et litt bedre sted, og det er jeg nå. 

    Det å få et uplanlagt keisersnitt halvannen måned før termin er jammen ikke barnemat. Jeg var overhodet ikke forberedt på å måtte ta et keisersnitt og ble helt ærlig helt knust når jeg en time før operasjonen fikk vite hva jeg hadde i vente. Jeg har skrevet et eget innlegg om fødselshistorien min, og det kommer ut i løpet av et par dager. Det å bo på sykehus i en måned er heller ikke barnemat. Det å ikke kunne dra hjem kan by på mange utfordringer, og for meg som er så hjemkjær så gjorde det virkelig det. Jeg savnet helt enkle ting som bare å legge meg i skje sammen med kjæresten min, og å kunne lage maten min selv og spise den når jeg selv ønsker. Jeg kunne begynne å gråte bare fordi jeg savnet disse hverdagslige tingene som man tar som en selvfølge i eget hjem, og jeg kan helt ærlig innrømme at jeg ikke hadde det særlig bra på sykehuset. 

    Vi følte begge to en god stund at Florentina ikke bare var vår baby. På mange måter føltes det ut som at hun også tilhørte sykehuset, og dette var en forferdelig vond følelse, og alt annet enn hvordan vi så for oss at det ville føles å bli foreldre. Det å havne opp i en slik situasjon er ikke bare utfordrende, men det er også veldig sitsomt, leit og energitappende. Vi følte at vi hele tiden ble vurdert, og selv følte jeg at jeg gjorde alt galt med bittelille Florentina. Selv det å skifte en enkel bleie var vanskelig på en bitteliten baby på 1600 gram. Jeg følte hun skulle knekke når jeg tok i henne, og var livredd for at noe skulle gå galt. Heldigvis var de ekstremt flinke til å fortelle oss hvor flinke vi var på avdelingen og skrøyt mer enn gjerne av oss.

    Uansett. Tiden på sykehuset var veldig blandet følelsesmessig. Vi hadde opplevd det største og flotteste i livet, og var lykkeligere enn noen gang. Samtidig ble alt helt annerledes enn vi hadde sett for oss, og settingen var helt spesiell. Jeg kan ikke legge skjul på at settingen satte en stor stopper for den store gleden. På mandag fikk vi endelige komme hjem, og jeg kan bare ikke beskrive hvor uendelig deilig det er å endelig være hjemme med min lille familie. Vi koser oss så sinnsykt mye, og jeg er SÅ lykkelig! 

  • Publisert: 24.11.2016, 15:09
  • Kategori: Denise & livet
  • 4 kommentarer
  • hits