Denise Parreira Wedel

Make sure it makes you happy

  • Publisert: 24.11.2014, 02:57
  • Kategori: Denise & livet
  • Jeg har en liten confession (eller stor om du vil) to make. Jeg tyr som regel til bloggen eller et blankt ark skrive p nr jeg har noe p hjertet, og dette er intet unntak. Jeg har sluttet p skolen. For et nederlag tenker kanskje du. Ja tenker jeg. Det burde ikke vre det, likevel fles det som et nederlag som er vanskelig innrmme. Heldigvis har alle rundt meg heller sett p det som et sterkt valg at jeg har klart se sannheten i ynene. Det er slettes ikke et nederlag forteller de meg. Det tok litt tid fr jeg klarte innrmme for meg selv at det var dette jeg ville, og det tok enda lenger tid fr jeg klarte innrmme for alle rundt meg at det var dette jeg ville. For hvordan sier du til alle som er s stolte av at du har begynt studere at du har sluttet? Og hva skal du si nr de spr deg hvorfor nr du ikke engang vet helt selv hvorfor?

    Vel, for meg hadde det seg slik at det ble for altoppslukende. Jeg visste at et studie ville ta tid og kreve mye av meg, jeg var ogs innstilt p klare dette. Jeg var ndt til jobbe mye ved siden av studiet for at det skulle g rundt konomisk, og dette skulle vise seg bli et stort problem. Jeg bor helt alene og har ingen jeg kan dele utgifter med. Jeg elsker bostedet mitt og har p ingen mte lyst til flytte et annet sted for lette de konomiske utfordringene jeg hadde som student. Det strste problemet mitt var nok likevel at jeg etter hvert ikke flte noen mestringsflelse i studiet mitt. Det ene faget mitt var vanskelig og jeg hang lenger og lenger bak for hver dag som gikk. Jo mer jeg prvde ta igjen, jo mindre flte jeg at jeg mestret. Dessuten gikk tidsklemmen utover de to tingene her i livet som virkelig gjr meg lykkelig: familie og trening. Jeg s mindre og mindre til familien min, jeg trente sjeldent og hadde lite tid til lage sunne og gode mltider. Jeg havnet i en ond sirkel hvor bekymringene mine holdt meg vken om natten, og energinivet mitt sank i takt med humret mitt. Jeg var p vei nedover igjen. Nedover til et sted jeg har lovet meg selv aldri, aldri komme tilbake til.

    Jeg spurte meg selv hvor det ble av den sprudlende, livsglade og lykkelige jenta jeg egentlig er. Jeg snakket med andre studenter og ogs tidligere studenter og fant ut at mange flte det samme eller hadde flt det samme fr. "Det er helt vanlig" sa de. Si meg, er det virkelig det? Er det slik at et studie skal gjre deg s ulykkelig at du ikke lenger ser lyst p ting? Er det slik at du skal fle deg s verdils, fle at du ikke mestrer noe som helst, og fle at du ikke passer inn? Vel, i s fall er ikke jeg villig til gjre det mot meg selv. Jeg nekter la noe som helst dra meg s langt ned. Den sprudlende, livsglade og lykkelige jenta har sakte men sikkert funnet plassen sin tilbake ettersom det ble frre skoledager og flere dager med tid til familie og trening.

    Jeg har kanskje gitt opp et studie, men jeg har ikke gitt opp studere. Jeg sitter klar med ny motivasjon og vet akkurat hva jeg skal. Jeg skulle s inderlig nske at jeg kunne begynne allerede i januar, men jeg m vente til august igjen. Til hsten begynner jeg p det jeg egentlig hadde skt. Det jeg egentlig hadde planer om, fr jeg veldig spontant gjorde om sknaden min og skte Bachelor i Sykepleie. Jeg ble nok veldig revet med fordi jeg elsker jobben min p sykehjem, og det var jo selvsagt dette som fikk meg til gjre om sknaden hvor jeg egentlig hadde skt lrerutdanning for 5.-10. trinn, til ske sykepleie over hele landet.

    N tenker du sikkert: "Hva fr deg til tro at det vil g bedre denne gangen? Du vil jo fortsatt vre student og det vil jo fortsatt ta tiden din.." og ja, det har du rett i. En student er en student, men forhpentligvis vil jeg fle meg litt mer hjemme i det nye studiet og kanskje fle at dette er litt mer kjent og litt mer "meg". Forhpentligvis vil jeg fle at jeg brenner litt mer for pensumet og at jeg synes det er mer interessant slik at jeg klarer vre mer strukturert. Forhpentligvis vil det dra meg mer opp enn det drar meg ned. Selvsagt vil det komme kjipe dager i hvilket som helst studie, hvor man tenker at det man gr igjennom er kjedelig, vanskelig, utfordrende og frustrerende, men forhpentligvis vil det vre frre av disse dagene enn av de dagene hvor du fler du lrer noe nytt og spennende, fler mestringsflelse og fler du virkelig gjr noe du liker.

    Jeg har selvsagt en plan om hva jeg skal gjre fremover. Frst og fremst m jeg jobbe for f livet til g rundt, men jeg har ogs et par andre planer jeg har lyst til f virkeliggjort. Mer om det fr komme senere.

    Uken som har vrt har vrt ufattelig tung for en familiekjr jente som meg. En av mine aller nrmeste, en av de jeg elsker hyest p jorden har vrt svrt syk og lrdag sovnet hun stille inn med sin sster, sin snn og sitt yngste barnebarn (meg) ved sin side. Tidligere i uken valgte jeg overnatte p sykehjemmet fordi jeg ikke ville at hun skulle vre alene. Pappa sa noe som jeg synes var s flott og som sier s mye om meg og det valget jeg har tatt. Pappa sa: "Jeg er mye mer stolt av at du velger sove p sykehjemmet i kveld, enn at du gr sykepleierskolen Denise". Jeg ble s rrt av denne kommentaren at jeg grt et par trer da, og jeg grter et par trer n som jeg skriver det til dere. Dette sier s mye om at jeg er mer enn bra nok som jeg er bare fordi jeg er akkurat den jeg er.

    Ja, jeg hadde kanskje blitt en fin sykepleier, men s er det n en gang snn at dette er mitt valg, og vet dere hva? Jeg tror jeg kommer til bli en fin *det-jeg-n-enn-ender-opp-som* ogs. Det er snn livet er. Man m prve og feile. I dette tilfellet bommet jeg litt, men jeg er ikke bekymret og det vet jeg at de rundt meg heller ikke er. Det ville vrt bekymringsfullt hvis jeg var en som ikke gadd, en det ikke var tak i. Heldigvis vet de fleste rundt meg at jeg er ei sterk jente som sjeldent gjr ting halvhjertet, alltid har mange baller i luften og er motivert og nyskjerrig p lre nye ting. Jeg vet ogs at jeg vet akkurat hva slags liv jeg selv vil ha. Det skal frst og fremst vre lykkelig, og det starter her med at jeg str for mine egne valg og er min egen lykkes smed. Jeg kunne antakeligvis skrevet en hel bok bare om dette og om alle flelsene jeg har for yeblikket, men jeg setter en strek her. Takk for at du leste alt jeg hadde p hjertet natt til mandag fr min frste uke som "ikke-student" igjen..

    Life is what happens while you're busy making other plans

  • Publisert: 24.11.2014, 02:57
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • hits