Denise Parreira Wedel

Mmm... Tasty...

  • Publisert: 31.05.2016, 23:44
  • Kategori: Denise & livet
  • Bare de som har sett matoppskriftene til "Tasty" på facebook, forstår overskriften min. Og hei du: hvis du ikke har sett videoene, da har du virkelig gått glipp av noe. Søk opp Tasty på facebook, og jeg lover deg en haug med heftige oppskrifter! Henrik pleier å sende link til meg når jeg for eksempel er på jobb, og jeg får helt vann i munnen. Oppskriftene der er helt rå. Det er for så vidt noen jeg synes blir litt "smør på flesk", rett og slett litt for mye av det gode, men for det aller meste ser jo alt bare helt himmelsk ut! 

    Hverdagen min bare raser forbi. Det er helt utrolig hvor fort dagene går. I dag har jeg vært på jobb og hatt BodyStep. I mellom slagene har jeg besøkt mamma, og jeg har besøkt pappa som endelig reiser ut på plattform igjen etter altfor mange måneder som permittert. Når jeg kom hjem fra pappa, laget Henrik tidenes burger til meg. Jeg har aldri smakt en så god burger i hele mitt liv. De baconsnurrede løkringene er innspirert av en oppskrift på Tasty, you should check it out! Ellers er burgeren laget av karbonadedeig, og toppet med cheddar og Baby Rays Hickory and Brown Sugar! Hvis det er noe som heter matorgasme, så fikk jeg det av denne burgeren. Henrik er så innmari god på kjøkkenet, DET er sexy det - en mann som kan lage mat! 

    SONY DSC

    SONY DSC
     

    I dag ble det ikke særlig lang sofastund, klokken er jo allerede alt for mye og jeg burde vært i seng for lengst. I morgen tidlig har jeg BodyStep igjen, før en kveldsvakt i skobutikken står for tur, men jeg gir da lyd fra meg før den tid! Sleep tight lovelies ♥ 

  • Publisert: 31.05.2016, 23:44
  • Kategori: Denise & livet
  • 2 kommentarer
  • For evig og alltid

  • Publisert: 30.05.2016, 23:21
  • Kategori: Denise & livet
  • Oi, for en dag! Den har gått i ett uten pauser frem til jeg kom hjem for omtrent en time siden. På vei hjem fra jobb havnet jeg i tidenes kø. Det minnet meg veldig på hvorfor jeg for en god tid tilbake begynte å ta toget, men akkurat i dag lot deg seg ikke gjøre og jeg måtte ty til den stakkar skrallete bilen min. Tilbake til poenget. Jeg havnet som nevnt i kø, og kom mye senere hjem fra jobb enn forventet. Dette førte til mye mer stress enn hva jeg så for meg, for jeg hadde nemlig et par ting på tapeten. Før jeg skulle på personalmøte måtte jeg ha i meg mat. Jeg kan til tider være ganske dårlig på dette med mat, og jeg kan finne på å skippe et måltid, men det kan jeg jo ikke nå - det er tross alt ikke bare jeg som bor i kroppen min, og jeg kan skrive under på at kroppen sier ifra hvis den ikke har fått mat. Ettersom at jeg hadde under en halvtime på meg og visste at vi ikke hadde noe som var lettvint å lage hjemme, så ringte jeg pappa. Disse foreldrene altså! 

    Etter det korteste besøket noen gang, smatt jeg avgårde på personalmøte på e2. Det var som alltid, like koselig. Elsker gjengen der oppe, vi har et så innmari bra og inkluderende miljø! Personalmøtet var i ferd med å rundes av når jeg måtte løpe videre til neste punkt på listen. Jeg skulle nemlig på kino med Mariabestis, og vi så Alice through the looking glass. Jeg hadde ikke sett den første filmen, men synes da den var bra likevel! Den slitne kroppen min sovnet et lite øyeblikk, men det gikk jo bra. 

    Når jeg omsider kom hjem, kom jeg hjem til en rosebukett i favorittfargen min og en nydelig håndskreven lapp. Kan tro jeg ble rørt og usedvanlig glad.. Jeg elsker å ha friske blomster hjemme, men det er jo litt ekstra spesielt når jeg får de av flotte kjæresten min. Heldigste jenta! 

    SONY DSC

  • Publisert: 30.05.2016, 23:21
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • Make your choice

  • Publisert: 30.05.2016, 11:37
  • Kategori: Denise & livet
  • God morgen fra Shoe Gallery Farmandstredet!
    Når jeg våknet i morges hadde jeg følelsen av en "blåmandag" i kroppen. Jeg var trøtt, hadde hodepine og kroppen føltes uendelig sliten. Jobbdagene og jobbukene er så fryktelig mye mer slitsomme nå og jeg føler konstant at jeg ligger etter med søvn. Jeg var vel kanskje en smule depressiv og tenkte et lite øyeblikk at livet er dritkjipt. Jeg lå i sengen så lenge som overhode mulig, men så ombestemte jeg meg. Det er jo ikke slik jeg vil starte uken min, dessuten har jeg så uendelig mye å være glad for. Så det ble jeg. Glad. Jeg tok et valg og bestemte meg for hvordan dagen og uken skal bli, og jeg fleiper ikke når jeg sier at bare det hjalp. Det er helt utrolig hvor mye som sitter i hodet ditt. Jeg valgte bare å fortelle meg selv at dette skulle bli en bra dag, og jammen ser det ut som at det blir en også! Så, hva velger du å gjøre for deg selv i dag? :-)
     
    I går kveld forhåndsskrev jeg et lite treningstips til dere. Disse bildene tok jeg for lenge siden, til julekalenderen på e2, men dette tipset nådde aldri ut til bloggen. Jeg elsker øvelser med ball, og denne gangen er det kneløft på ball jeg viser dere.
    balanse og koordinasjon
     
    Her er treningsfokuset på:
    - Hofte fleksorer
    - Rette magemuskler
    - Skrå magemuskler
     
    Slik gjør du:
    Stå på hendene med føttene på ballen. Forsøk å rulle ballen mot deg ved å trekke knærne opp mot brystet. Stram godt opp i mage- og korsryggregionen under bevegelsen

    SONY DSC

    SONY DSC

    Denne øvelsen har jeg ikke sjans til å gjøre nå, dessuten skal man jo ikke bruke "crunche-bevegleser" i mageregionen når man går gravid, men jeg gleder meg stort til å bruke denne igjen! Har du prøvd denne øvelsen? Hva synes du? Hvis denne er ny for deg, utfordrer jeg deg til å prøve den!

    Husk at dagen din og livet ditt er hva du selv gjør det til. Du har alltid et valg ;-)

     

  • Publisert: 30.05.2016, 11:37
  • Kategori: Denise & livet
  • 2 kommentarer
  • Let´s cuddle

  • Publisert: 30.05.2016, 00:31
  • Kategori: Denise & livet
  • Herlighet, for en fantastisk respons jeg har fått etter jeg slapp nyheten om graviditeten, både på facebook, instagram og meldinger. Er helt overveldet over alle gode ord og sitter igjen med en følelse av å være verdens heldigste jente. Tusen takk til alle dere flotte mennesker som tok dere tid til å skrive til meg og oss! Vi setter enormt pris på hver eneste melding vi har fått, men jeg skal ærlig innrømme at de av dere som har skrevet at jeg blir en fantastisk mor og at babyen er heldig som får meg som mamma, har satt et ekstra stort smil på munnen min. Det er en veldig god følelse å få høre noe sånt når man skal gjøre noe man aldri har gjort før. 

    I dag har vi vært i skikkelig søndagsmodus her hjemme. Jeg har tatt på meg "Let´s cuddle"-genseren min, og DA er det kosestemning altså! Jeg har også dratt dynen ut i stuen og her har vi vært i hele dag. Et lite unntak var da jeg dro til mamma for mat, og nå forstår jeg hva hun mener med at man aldri blir ferdig med å være mor. Mamma stiller opp gang etter gang, uansett hva det måtte være. I dag hadde jeg så uendelig lyst på mammas mat, jeg hadde så lyst på en portugisisk rett som jeg ofte spiste i barndommen min. Heldigvis for meg er mamma verdens beste mamma. Jeg trengte bare å ringe henne og spørre veldig pent, bare en liten time senere sto maten klar på bordet. 

    I løpet av kvelden har vi hatt besøk av storesøster også, hun er så skjønn! Det er nesten litt rart og stusselig de søndagene hun ikke kommer innom. Vi snakker alltid om alt mellom himmel og jord, men det blir jo selvsagt mye babysnakk for tiden. I dag har vi snakket mye om Portugal, og det kribler i magen min bare jeg tenker på Portugal. Appropo så står landskampen mellom Portugal og Norge på i bakgrunnen her nå, og dere kan jo bare gjette hvilket lag jeg holder med i kveld? ;-) 

    Det er bare 22 dager til vi reiser nå, og jeg føler meg som et barn som venter spent på julaften. Jeg har faktisk aldri i hele mitt liv gledet meg mer til noe. Jeg har alltid drømt om den dagen jeg skal ha med meg en kjæreste til Portugal, og jeg har alltid visst at det kommer til å bli helt magisk. Jeg er så glad for at det er akkurat Henrik jeg skal ha med meg. Han skal få oppleve og se en del av meg som ingen andre enn Mina har fått se. Det hele blir om mulig enda mer magisk nå som vi venter barn sammen! Iiiiiiiiih - gledeshyl, bare 22 små dager igjen ♥ 

  • Publisert: 30.05.2016, 00:31
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • 1 + 1 = 3

  • Publisert: 29.05.2016, 16:23
  • Kategori: Denise & livet
  • Regnet plasker på utsiden av vinduet, og jeg ligger krøllet under dynen på sofaen. I bakgrunnen har jeg på "My life is in your hands" av Kirk Franklin, en sang som har betydd mye for meg i mange år. Jeg sitter og ser på Henrik, jeg føler meg så lykkelig og heldig at jeg har lyst til å gråte. Jeg har funnet en mann jeg ønsker å dele hele livet mitt med. Jeg har forelsket meg på en måte som jeg aldri har gjort før. Kjæresten min er min aller, aller beste venn. En jeg kan dele absolutt alt med. Det sies at delt sorg er halv sorg, og delt glede er dobbelt glede - og jeg kunne ikke vært mer enig. Ingenting i hele verden slår å ha Henrik sin armkrok når noe er vondt og vanskelig, akkurat som at ingenting slår å komme hjem til Henrik og fortelle ham om noe morsomt, gøy eller spennende! 

    Tirsdag 29. Mars hadde vi en stor glede å dele sammen. Etter en fantastisk påske sammen i Stavanger hos storesøster, følte vi at noe var annerledes med kroppen min. Jeg hadde hatt ømme bryster en periode, men en tidligere graviditetstest hadde avfeid tanken om at det kunne være det. I løpet av påsken hadde jeg mye smerter i korsryggen, og jeg kunne ikke forstå hvorfor. Når vi kom hjem bestemte vi oss for å kjøpe en ny test, just in case. Været var litt smågrått den dagen jeg skulle ta testen, og jeg våknet allerede før syv fordi jeg måtte tisse. Henrik var i sin dypeste skjønnhetssøvn, og jeg ønsket ikke å vekke ham. Jeg tok med meg testen inn på toalettet. Minuttene går altså så innmari sakte når man venter på et sånt svar. Likevel føltes det som om at svaret kom fryktelig brått når det lyste "Gravid 1-2 uker" i displayet. 

    Gravid. Gravid? Gravid!! Jeg - gravid? .. Hundretusen tanker var innom den stakkars overbelastede hjernen min i et par sekunder. Jeg er ei jente med masse tanker og følelser, men så mange tanker og følelser som jeg hadde akkurat i dette øyeblikket, hadde selv aldri jeg hatt før. Jeg åpnet toalettdøren, og der satt Henrik i sengen. Han spurte meg om hva som sto i displayet, jeg klarte ikke å si et ord, jeg bare viste ham den. Jeg tror like mange tanker raste gjennom hodet hans. Jeg tror egentlig ingen av oss var i stand til å forstå hva det betød at testen var positiv akkurat der og da. 

    "Your heart beats because of our love, and our love is stronger because of you" 


    Gleden er veldig, veldig stor og jeg føler meg så heldig! Vi gleder oss uendelig mye begge to, og er så spente på hvem den lille i magen er. Jeg er så takknemlig for at jeg har en så flott mann som Henrik ved min side under svangerskapet. Han er spent, nyskjerrig og viser stor interesse. Kjærligheten vår for hverandre har bli enda større, og jeg er om mulig enda mer forelsker i denne mannen nå enn jeg allerede var fra før av.

    Kroppen er helt fantastisk og jeg blir mer og mer fascinert for hver dag som går. Tenk at et lite mirakel vokser og gror i min kropp. Tenk at vi skal ha en baby som bare er vår. Henrik sin, og min. Veien mot vårt første møte med den lille skatten vår, er så spennende. Jeg gleder meg over hver eneste dag og klarer nesten ikke å vente på alt det spennende som kommer i tiden fremover. 

     "A baby is something you carry inside you for nine months, in your arms for three years, and in your heart until the day you die." ♥

  • Publisert: 29.05.2016, 16:23
  • Kategori: Denise & livet
  • 8 kommentarer
  • Rainy day

  • Publisert: 23.05.2016, 09:01
  • Kategori: Denise & livet
  • God morgen fra sofaen! 

    Henrik har nettopp løpt ut døren for å trekke eksamensoppgave, og jeg skal snart på jobb. Først skal jeg kose meg med frokosten jeg nettopp har slumpet sammen til meg selv. I dag ble det en skikkelig frokostbolle med vaniljekesam, havregryn, mandler og en haug med frosne blåbær. Desverre var jeg litt for utålmodig til å ta bilde, jeg blandet nemlig alt sammen før jeg rakk å tenke meg om, og plutselig så frokostbollen veldig lite deilikat ut. Pytt pytt, det må være et skikkelig I-lands problem. 

    Siden sist har det skjedd litt. Jeg har blant annet vært på jobbfest med Shoe Gallery. Firmaet har nemlig 110 års jubileum i år, så vi storkoste oss på det jeg vil kalle storfest! Eieren vår, Thore, hadde leid Union Scene for anledningen, og vi hadde det så moro! Jeg har en så flott gjeng rundt meg på jobb, og jeg er heldig som får tilbringe hver dag med disse flotte menneskene. Siden jeg ikke er tidenes partyløve, vil jeg nesten tørre å påstå at hotellfrokosten dagen derpå var det beste av alt! Haha, hva da matmoms? 

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    Jeg har også feiret min første 17.mai med min bedre halvdel. Vi hadde en veldig delt dag. Vi storkoste oss med familie og 17.mai er jo en gledens dag. Desverre var jeg dårlig og vi måtte ta turen til legevakten. Det er ikke hver dag jeg går i bunad på legevakten, men det er jo en første gang for alt. Vi var redde for at noe var galt med meg, men heldigvis viste det seg at det ikke var så alvorlig som vi først fryktet. Legevakten rådet meg til å ta et par dager hjemme, så det gjorde jeg. Jeg har for det meste bare sovet og slappet av på sofaen, så jeg må ærlig innrømme at det blir veldig deilig å jobbe igjen idag. For ikke å glemme trening. Ble nemlig sterkt frarådet å trene også, så nå skal det bli godt med en god treningsuke igjen.

    SONY DSC

    SONY DSC

    Nå må jeg hive meg rundt og kjøre til Tønsberg. Det frister mer å bli sittende på sofaen, men pliktene kaller! Ha en fin dag <3

  • Publisert: 23.05.2016, 09:01
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • HIPP HURRA FOR SOFIA

  • Publisert: 09.05.2016, 22:38
  • Kategori: Denise & livet
  • Tenk, i dag er det faktisk hele to år siden verdens beste Sofia kom til verden! Jeg ble tante for andre gang, og var uendelig stolt. Det er jeg den dag i dag også! Sofia har skapt så mange magiske øyeblikk, og fått frem så mange smil og så mye latter. Jeg føler meg så heldig som får være tante og fadder til dette herlige vesenet, og jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg kunne være i Stavanger og feire henne idag. Bare se på den lille vakre jenta ... ♥

    Det er så trist at vi bor så langt fra hverandre og treffer hverandre så sjeldent. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne treffe denne lille prinsessa mye oftere, og lære henne og kjenne enda bedre. Nå kan jeg bare glede meg til neste gang vi treffes og glede meg over sist jeg og Henrik var i Stavanger. Det var helt herlig å våkne til at hun sto på utsiden av rommet vårt og ropte på "Tante Denise og Henrik", da blir jo liksom dagen bra uansett. 

    Hurra for at jeg er så heldig at jeg får være tante til mange, og hurra for at jeg får være tante til akkurat Sofia. Gratulerer så mye med dagen lille, jeg ønsker deg all godhet, kjærlighet og lykke som overhode er mulig å få - og skal sørge for at du får din del av oss. Tante Denise og onkel Henrik er veldig, veldig glad i deg ♥

  • Publisert: 09.05.2016, 22:38
  • Kategori: Denise & livet
  • 2 kommentarer
  • Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg?

  • Publisert: 09.05.2016, 10:57
  • Kategori: Denise & livet
  • Hvordan ble jeg meg? Hvordan var barndommen min? Hvorfor tenker jeg slik jeg gjør? Hvorfor lever jeg slik jeg gjør? Hvordan var det å vokse opp i Norge med en forelder som var dansk-norsk og en forelder som var portugisisk? Vel, alt dette skal du få svar på nå. Her er min historie. Min barndom. Min familie. Mitt liv. Usensurert og akkurat slik det har føltes fra mitt perspektiv. Jeg skriver ofte om personlige ting, men dette er uten tvil det mest personlige innlegget jeg noen gang har delt.

    Pappa er halvt dansk. Han er født og oppvokst i Danmark, men flyttet til Norge da han var 7 år. Som dansker flest er den delen av familien min glad i alkohol. Til tider litt for glad i alkohol. Nå i voksen alder er ikke dette like sårt for meg, og jeg drikker jo alkohol selv også og koser meg gjerne litt ekstra i et familieselskap. I barndommen derimot hadde jeg et annet syn på dette med alkohol, og jeg skulle ønske at jeg var skånet for mye mer enn det jeg ble skånet for. Særlig i høytidene merket jeg alkoholinntaket litt ekstra, og det var ikke særlig stas. Jeg har mange episoder som sitter brent fast fordi en eller fler i familien har sagt eller gjort dumme ting som følge av rusen som alkohol gir. Samtidig føler jeg ikke det er noe jeg kan klage på, for det er så mange der ute som har opplevd vonde ting som for eksempel vold som følge av alkoholrusen, og det har jeg aldri opplevd i min familie. Ingen har noen gang vært slemme med meg, eller gjort meg noe vondt. Det er bare den frykten og redselen som jeg ofte følte når de voksne rundt meg var fulle og jeg bare var et lite barn. Jeg husker veldig godt en gang onkel var full etter et pinnekjøttlag med familien, og han sa til meg at han hatet katter og at han skulle skyte katten min. Kattepusen min var jo så verdifull for meg, og dette er en episode jeg husker som veldig, veldig traumatisk. Sånt sier man bare ikke til et barn, men så hemmet blir man altså av denne alkoholen. Når det er sagt må jeg igjen presisere at ingen noen gang har gjort meg noe vondt, og at jeg faktisk drikker alkohol selv. Det skal sies at jeg kun drikker meg "full" i veldig trygge omgivelser, og at jeg faktisk ALDRI har vært så full at jeg ikke kan huske noe. Jeg har aldri våknet opp med det alle kaller "fylleangst" fordi de verken husker hva de har gjort eller sagt kvelden i forveien. Jeg husker alltid alt, og mange av vennenene mine har blitt overrasket over hvor mye jeg husker dagen derpå, imens de ikke engang husker hvor vi har vært og med hvem vi har vært. Med andre ord er jeg alltid svært forsiktig når jeg drikker alkohol, og jeg er som regel den som passer på vennene mine når de ikke kan passe på seg selv. Samtidig skal det nevnes at jeg har jo vært full mange ganger jeg også, og jeg har både danset i vinduskarmer og gått skakt hjem fra byen! Jeg har også selvsagt som alle andre i min alder, gjort og sagt ting jeg har angret på dagen derpå. Alkohol er tross alt en rus, og det er skummelt hva den gjør med deg. Samtidig er det lite som slår et glass rødvin (eller en flaske) på en regnfull høstdag, eller et glass hvitvin på bryggen i solsteika med reker til. 

    Min mor er ikke som alle andre mødre. Hun er født og oppvokst i Mosambik i Afrika. Da hun bare var 17 år gammel giftet hun seg og flyktet fra Afrika på grunn av borgerkrigen. De dro naturligvis til Portugal, da det var der mormor og morfar var fra. Mosambik var en portugisisk koloni, og det var slik de først hadde endt opp der. Sammen fikk de to barn, mine skjønne søstre, Monica og Catarina. Mamma gikk igjennom en stygg skilsmisse som jeg så gjerne skulle ønske hun kunne vært foruten. Samtidig var jo dette noe av det beste som kunne skjedd, nettopp fordi hvis ikke hadde det ikke vært en "meg". Mamma jobbet på Kiel-ferjene og pendlet til og fra Portugal. Hun var mye borte fra barna sine, noe som var sårt og vanskelig for søstrene mine. På Kiel-ferja møtte mamma min pappa. I 1992 flyttet hun til Norge med sine døtre på ca. 15 og 7 år. I 1994 kom jeg til verden. Kjærlighetsbarnet! 

    Mamma har opplevd krig. Hun er oppdratt på en helt annen måte enn hva som er vanlig i Norge. Hun har gått igjennom mange tøffe ting i løpet av livet sitt, og dette har speilet seg i barndommen min. På dager som 17.mai husker jeg godt at hun gjerne flettet håret mitt og gjorde stas på meg, men at hun selv ikke alltid ønsket å delta. Å være et lite barn som skal gå i tog og ha en mor som gikk og la seg i sengen og ble der resten av dagen, var ikke særlig lett. Å ha en mor som var deprimert eller sint var ikke lett. Å vokse opp med en mor og en far som hadde en negativ dominoeffekt på hverandre, var ikke særlig lett. 

    Jeg vokste opp med 4 søsken, tre søstre og en bror. Mamma hadde to fra tidligere ekteskap, og det samme med pappa. Søsteren min, Helene, og broren min, Daniel, bodde jeg aldri med og de har jeg først fått et veldig sterkt bånd til som voksen, men det kommer jeg tilbake til. Monica og Catarina derimot var svært viktige i barndommen min. På hver sin unike måte. Catarina var alltid den jeg så opp til. Hun var så sinnsykt pen, og hun sang så vakkert. Jeg ville se akkurat ut som henne, og gjøre alt hun gjorde. For Catarina som var tenåring, kan jeg forstå at jeg var veldig plagsom. Alt jeg ønsket var jo selvsagt å være med og være som henne. Alt hun ønsket var å være uten meg. Med andre ord hadde vi helt ulike behov, og selv om det ofte var mye uenigheter, tårer og kjefting, så tror jeg faktisk hun likte meg veldig godt. Monica derimot hadde jeg et helt annet forhold til. Monica har hele mitt liv vært en voksen person jeg kan lene meg til. Når ting har vært vanskelig hjemme, så har Monica vært stødig som et fjell. Hun har vært en helt fantastisk storesøster og tatt mer ansvar enn jeg noen gang kunne bedt om. Hun har også gitt meg mer omsorg og ubetinget kjærliget enn jeg noen gang kunne bedt om, og jeg er så vanvittig heldig som hadde henne under oppveksten. 

    I barndommen ble jeg mye mobbet. Hele barneskolen var et eneste mareritt, og jeg har spurt meg selv så mange ganger: hvorfor meg? .. Når jeg ser tilbake til barneskolen husker jeg svært få gode minner og veldig mange vonde. Det synes jeg er trist, for jeg vet jeg hadde mange gode dager, men alle de vonde ordene spikret seg fast i hjernen min og har vært med meg siden. Jeg ble mobbet fordi jeg ikke hadde norske foreldre, først og fremst mamma i dette tilfelle. Jeg ble kalt "jævla pakkis", antakeligvis visste ikke guttene hva de selv sa, for mamma var jo ikke fra Pakistan, hun var fra Portugal - ikke at det er greit å kalle noen som helst for "pakkis" altså, for uansett hvor man er fra, så synes jeg ikke slike kallenavn passer seg. Jeg ble kalt mange stygge ting opp i gjennom årene, men der som definitivt såret mest og som jeg har slitt mest med i ettertid var alt som ble sagt om kroppen min.

    Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt kalt feit eller tjukk, men det er i hvert fall ikke få. Jeg var alltid en smule større enn de andre i jentegjengen, men jeg var aldri overvektig eller merkverdig stor. En dag laget guttene en sang til meg. Husker du melodien til "The pink panther"? Vel, det var melodien og teksten lød: "Denis, Denis, din lille feite gris". Kan tro jeg hater The pink panther? Latteren til disse guttene etter de hadde sunget sangen de hadde laget til meg, sitter fortsatt brent fast. Så ondskapsfulle, men de var jo bare barn - de visste jo ikke bedre. En annen episode som jeg husker som veldig sår, var senere på barneskole da "Terkel i knipe" kom ut. Jeg ble oppkalt etter feite-Dorris. For å si det sånn; jeg så aldri Terkel i knipe. Jeg synes heller ikke det var gøy å høre på "alt det morsomme i filmen", verken da eller nå. Stadig møter jeg noen som sier noe "morsomt" og sier; "har du ikke sett Terkel i knipe da?".. Mobbingen har ført til mye usikkerhet og veldig, veldig mange tårer. Mobbingen har også ført til et svært anstrengt forhold til vekt, kosthold og trening i mange år, og dette sitter fortsatt igjen og er fortsatt sårt og vanskelig.

    Det å vokse opp i mine sko har vært veldig utfordrende til tider. Med kulturforskjeller, et til tider vanskelig familiebilde, alkohol, depresjon og mobbing som store deler av oppveksten, har livet vært tøft både for barnet Denise og ungdommen Denise som skulle finne seg selv. Likevel ville jeg aldri i livet ha byttet bort noen ting mot noe som helst annet. For det er jo akkurat utfallet av livet mitt som har gjort meg til den jeg er i dag, og jeg ville ikke vært noen andre. 

    Mamma og pappa var bare to mennesker som elsket hverandre og som fikk et kjærlighetsbarn - meg. De har gjort alt de overhode har kunnet og maktet for at jeg skulle få den tryggeste og beste barndommen jeg kunne få. Mennesker gjør feil, og det har også de gjort. Det er mye jeg skulle ønske de hadde skånet meg for, men som ble som det ble fordi de har den historien og bagasjen som de har. Likevel har de gjort så innmari mye riktig, og det skal de roses høyt for. Mamma og pappa har alltid gjort sitt beste, og jeg har alltid følt meg svært elsket. Jeg har aldri tvilt på kjærligheten jeg har fått av dem, for den har vært uendelig stor. Kjærligheten mamma og pappa har gitt meg har vært større enn jeg kunne bedt om og forventet. De har begge til tider stått på hodet for at jeg skal ha det bra, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg elsker begge foreldrene mine mer enn ord kan beskrive, og jeg er så glad for at akkurat disse to menneskene er mine foreldre. Ingen andre kunne gjort den rollen bedre enn de har gjort. 

    Bortsett fra mobbingen så kan jeg nesten bare se en haug med positive sider som kommer av nettopp det at jeg har foreldre som ikke er norske. Jeg er vanvittig heldig som har familie i to andre land, og som har fått lov til å bli kjent med to andre kulturer. Jeg er så heldig at jeg faktisk er tospråklig, og det er noe jeg setter så stor pris på som voksen. Mamma lærte meg portugisisk i tidlig alder, noe som jeg selv synes var gøy som barn og som i dag er kjempe nyttig og moro. Pappa var flink til å ta meg med til Danmark som litt "større barn" og ungdom, og vi kan se tilbake til mange flotte turer med mye familiekos og vanvittig mye god mat. Jeg har hatt så innmari mye glede av både familien i Portugal og familien i Danmark, og ser på begge landene og kulturene som en stor del av meg selv til tross for at jeg selv er født og oppvokst i Norge. 

    Jeg har også gjennom oppveksten hatt utrolig mange morsomme øyeblikk nettopp på grunn av dette med et flerkulturelt hjem med flere språk. En gang jeg var i stallen ble jeg spurt hvorfor jeg ikke var svart når mamma var født i Afrika. Det høres jo kanskje ikke så morsomt ut for deg som leser, men for meg som er født og oppvokst i Norge og vet hele familiebildet mitt, så var dette et helt uforglemmelig øyeblikk. Jeg lo så tårene sprutet, og jeg synes det er morsomt den dag i dag. Hun som spurte var mente det hun sa så genuint. Andre morsomme hendelser opp i gjennom har selvsagt kommet opp på grunn av språkforvirring. Mamma sliter fortsatt den dag i dag, med at hun stadig blander portugisisk, engelsk OG norsk i en og samme setning. "Por favor, vais ned i kjelleren para hente klærne" for eksempel. Hun prøvde jo bare å spørre om jeg kunne være snill og hente klærne nede i kjelleren. Det var bare en av tusenvis av morsomme setninger som har kommet ut av munnen til mamma. For ikke å glemme den gangen hun ropte "jævla utlending" til en i trafikken. Altså, hallo i luken.. Det kommer fra hun som er født intet annet sted enn Afrika?! Jeg skal fortelle deg om utlending jeg mamma ...... 

    Som voksen har jeg et ekstraordinært forhold med både mamma og pappa! Jeg har også et sterkt bånd til alle mine fire FLOTTE søsken. Nå som vi alle er voksne, har vi så mange flotte samtaler om livet, og jeg har lært så uendelig mye av alle fire. Det er først de siste årene jeg virkelig har fått ordentlig god kontakt med bror Daniel og søster Helene, og det har vært så etterlengtet. Det er noe jeg ønsket meg i mange år, men som ble mye lettere som voksen når jeg selv forsto hvor verdifult det var å tilbringe tid sammen med begge to. 

    Jeg sier ofte at jeg er verdens heldigste jente, for det er jeg virkelig! Jeg har bagasje med meg og selv om sårene fra fortiden har grodd, så er arrene der. Fortiden min har gjort meg til akkurat den jeg er. I dag er jeg ei sprudlende glad jente. Jeg har uendelig mye omsorg og kjærlighet i meg. Jeg er takknemlig for livet mitt og alt og alle jeg har i det. Jeg ville ikke hatt det på noe som helst annet vis, for det er dette som gjør meg til meg. Det er dette som er min historie. I hvert fall en kort-versjon av den. Jeg er glad for alt godt jeg har vært så heldig å oppleve, men jeg er også glad for alt vondt jeg har gått i gjennom - det har gjort meg sterkere og det har gjort at jeg ønsker å være den beste versjonen jeg kan være av meg selv! 

  • Publisert: 09.05.2016, 10:57
  • Kategori: Denise & livet
  • 5 kommentarer
  • SUN(NY)DAY

  • Publisert: 08.05.2016, 18:37
  • Kategori: Denise & livet
  • Vi har nettopp kommet hjem fra noen deilige timer hos svigermor. Det var bare helt herlig å sprade barbent rundt i hagen hennes med godt selskap. Hun vartet som vanlig opp med masse god mat. Det ble naturligvis grillmat i dette fine været, og det er vel lite som slår det. Grillmat er noe av det aller beste jeg vet om! Det er alltid så hyggelig hos svigermor, og jeg føler meg så velkommen i familien. Det er en så vanvittig god følelse at jeg føler jeg kommer overens med alle i familien til Henrik, og at jeg føler meg godt likt. Det er alltid mye å prate om, mange smil og latteren sitter løst. Jeg føler aldri jeg trenger å gjøre meg til, eller være noe som helst annet enn akkurat meg selv - og det er jo slik det skal være, det er jo da det er familie. 

    SONY DSC

    SONY DSC


    SONY DSC

    Her om dagen nevnte Henrik for svigermor at jeg hadde begynt å skrive blogg, og jeg kjente det knøt seg i magen min. Jeg er sikker på at kinnene mine rødmet, men jeg hadde heldigvis på meg solbriller som skjulte fortvilelsen. Jeg har jo nevnt tidligere at jeg allerede kjente svigermor ganske godt når jeg traff Henrik. Jeg har jo også skrevet at jeg visste svigermor kom med fornøydgaranti. Det står jeg fortsatt fast ved, og jeg kunne virkelig ikke ønsket meg en bedre svigermor. Når det kommer til bloggen derimot, kjente jeg at jeg nesten fikk litt kalde føtter. Jeg følte en trang til å lese igjennom alle innleggene mine og redigere eventuelle feil, jeg ble plutselig fryktelig kritisk til meg selv og redd for at det jeg hadde skrevet ikke var godt nok. Min svigermor var nemlig kontaktlæreren min gjennom hele ungdomsskolen. Det var hun som hadde meg i norsk, og det er jo derfor jeg ble litt stresset av tanken på at hun skulle lese det jeg hadde skrevet. Bloggen min er jo fristedet mitt. Her skriver jeg om hverdagen min, livet mitt og mine tanker og følelser. Selv om hun har lest tekster skrevet av meg utallige ganger før, følte jeg litt ekstra på det. Jeg er jo tross alt vant med at hun vurderer det jeg skriver! Heldigvis vet jeg jeg at hun ikke vurderer meg nå, og jeg fikk en skjønn melding etter hun hadde vært her inne og tittet!

    Jeg er så heldig med Henrik og alt rundt ham, både Henrik og familien hans er så gode med meg! Jeg har sagt det mange ganger før, men jeg sier det igjen: Jeg er verdens heldigste jente! 

    Nå venter min mor på meg! Om bare få dager reiser hun til Portugal, og jeg skal hjelpe henne med alle disse tenkologiske duppedittene. Jeg lærer henne alt om iPhone og iPad minst 5 ganger i året, likevel må jeg komme og hjelpe henne hver gang hun skal noe. Det er jo helt utrolig, men selv om jeg blir litt småirritert, så synes jeg jo innerst inne det er litt sjarmerende! 

    Senere i kveld skal jeg poste et innlegg som kanskje mange kan kjenne seg igjen i. Keep updated! 

  • Publisert: 08.05.2016, 18:37
  • Kategori: Denise & livet
  • 2 kommentarer
  • Lørdagsdate

  • Publisert: 07.05.2016, 23:41
  • Kategori: Denise & livet
  • Nå er vi vel hjemme etter en hyggelig date! Vi kjøpte sushi på vårt faste sushisted her hjemme i Sandefjord, Oishi Sushi. Om du bor i Sandefjord og ikke har testet ut Oishi, så anbefaler jeg virkelig å teste sushien der. Den smaker helt himmelsk, og bitene er gode i størrelsen. Dessuten er de ansatte der så utrolig hyggelige! 

    Jeg tok med meg Henrik på Langeby, en strand her i Sandefjord som jeg har tilbragt mye tid på i løpet av sommerene i barndommen og ungdomstiden. Tenk at vinteren virkelig er over og at sommeren er på vei. Til tross for at klokken var mye, var det fortsatt varmt og godt på Langeby. Vi storkoste oss i solnedgangen med sushi og hverandre. Vi gjør slike ting altfor sjeldent, men det er jo så godt! Bare være sammen, og bare nyte hverandres selskap. Prate sammen, le sammen, være forelska. Kvalitetstid!

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    Jeg spurte forresten Henrik om hva dette innlegget skulle hete, hans forslag var: "Kjærlighet på pinne uten pinne". Altså, hallo i luken.. Det å leve med den mannen er helt hysterisk morsomt innimellom. Han sier og gjør så mye rart, at jeg skulle ønske vi hadde et gopro-kamera i hvert eneste hjørne i leiligheten, og for ikke å glemme bilen. Ingen andre får meg til å le så høyt og stygt som jeg gjør med han.

  • Publisert: 07.05.2016, 23:41
  • Kategori: Denise & livet
  • 3 kommentarer
  • Sunny saturday

  • Publisert: 07.05.2016, 19:19
  • Kategori: Denise & livet
  • I dag spiste jeg det jeg vil kalle en skikkelig lørdagsfrokost! Jeg har sjeldent tid til å kutte opp frukt på denne måten, og nugatti er jo ikke akkurat hverdagskost. Faktisk kan jeg ikke huske at jeg noen gang har kjøpt en boks selv! Sånt spiser jeg som regel bare når jeg er på Trysil med familien i vinterferien, eller ved andre ferier hvor det er barn med. 

    SONY DSC

    SONY DSC

    Hele dagen i dag har vært en eneste stor daffe-dag. Jeg er jo  vandt med lørdagsjobbing, og det er nesten så jeg ikke lenger vet hva man skal finne på når en frilørdag kommer. Jeg er bare så trøtt og sliten hele tiden, men det er av helt naturlige årsaker, og jeg må bare lytte til kroppen. Som dere har lest de siste dagene, så gjør jeg virkelig det også! 

    Nå skal vi kjøpe sushi og dra ut til en strand! Det er så sjeldent vi gjør sånne ting sammen, så nå gleder jeg meg virkelig til en "date" med verdens beste kjæreste <3

  • Publisert: 07.05.2016, 19:19
  • Kategori: Denise & livet
  • 4 kommentarer
  • Before we go

  • Publisert: 07.05.2016, 00:55
  • Kategori: Denise & livet
  • Nok en fridag og livet smiler! Vi har vært sammen med familie her i Sandefjord i dag, og hva er vel bedre enn å være ute i dette nydelige været? Jeg har hatt søndagsfølelse i hele dag, men tenk - det er jo bare fredag. Disse fridagene gjør meg bare så godt, jeg har aldri satt så stor pris på litt fri i hele mitt liv. Vi er så heldige at vi er tante og onkel til en flott bukett, og i dag var vi sammen med Lars-Edvin. Skjønne lille gutten! 

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    Resten av dagen har jeg brukt på å rydde og vaske leiligheten. Jeg dro med meg mamma på plantasjen for å handle litt blomster, og nå ser leiligheten ut som et hjem igjen. Friske blomster betyr så mye for meg. Nå håper jeg bare at jeg klarer å holde liv i alle sammen, for det pleier jeg nemlig ikke. 

    I kveld har jeg hatt besøk av min beste venninne, Maria. Det er ikke så ofte vi sees, men det er alltid like hyggelig når vi gjør det. Vi laget pizza og storkoste oss 
    sammen. Vi skravlet og lo, slik vi alltid gjør. Etter hvert bestemte vi oss for å se en film, og etter å ha sett sikkert ti trailere, endte vi opp med en som heter "Before we go". Jeg elsket filmen og anbefaler den virkelig! Hjemme alene under teppet eller jentekveld med din beste venninne, det spiller ingen rolle - denne vil du elske om du er en "jentefilm-elsker" som meg. 

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

  • Publisert: 07.05.2016, 00:55
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • Skjegg: Yey or ney?

  • Publisert: 06.05.2016, 12:02
  • Kategori: Tanker, følelser & meninger
  • Skjegg. Jeg grøsser av ordet, og jeg grøsser av tanken. En ekkel følelse brer seg utover kroppen min, og jeg vet ikke riktig om jeg skal le eller grine av det. Henrik (og for så vidt jeg også) er svært fascinert over at det er mulig å ha så sterke følelser angående en så enkel ting som skjegg, men det har jeg altså. Nesten mer enn jeg har fått uttrykt hittil også faktisk, men jeg kan vel garantere at jeg har klart å uttrykke det innen utgangen av dette innlegget. 

    Her i hus har skjegg vært oppe til debatt et par ganger. Henrik ønsker nemlig å spare skjegg og synes det er "kult". Jeg finner det overhode ikke "kult" og kjenner jeg blir dårlig bare av tanken av å være sammen med en med skjegg. Jeg synes altså skjegg er helt motbydelig, og kunne på ingen måte kysset en med skjegg - det ville jeg synes var fryktelig ekkelt. Misforstå meg rett her: Jeg vet at mennesker er forskjellige, og jeg synes selvsagt ikke det er ekkelt om andre liker det og kvinner må gjerne synes det er sexy - der er bare ikke jeg. 

    Jeg har nærmest truet Henrik med at jeg gjør det slutt med ham hvis han sparer til skjegg. Det er selvsagt å virkelig sette det veldig på spissen, og det er helt urealistisk. Jeg ville selvsagt ikke gått fra drømmemannen min på grunn av skjegg. Det som derimot ville skjedd er jo at jeg ikke lenger ville tent på han på samme måte, og funnet han like tiltrekkende. Hvilket selvsagt ville vært et problem i et hvilket som helst parforhold. I det du synes partneren din er usexy og ikke lenger blir tiltrukket av ham, da går jo toget i kollisjonsretning. Kjæresten min er usedvanlig kjekk og jeg liker veldig godt at han har hårvekst i ansiktet. 2-3-4-5 dagers skjegg og jeg er i himmelen. Jeg elsker å se ham slik, men det er ikke slikt skjegg vi snakker om her og nå. Vi snakker om trenden å ha skjegg. Som i spare skjegg. Som i langt skjegg.

    Som dere forstår har jeg veldig sterke meninger om skjegg. Jeg ville aldri i min villeste fantasi datet en fyr med skjegg. Hadde jeg blitt sjekket opp av en med skjegg hadde jeg faktisk avvist bare på grunn av det. Og nei, jeg har som dere skjønner ALDRI datet noen med skjegg før. Det høres så innmari overfladisk ut, og jeg føler meg dum hver gang dette kommer opp her hjemme. Likevel kan jeg jo ikke gi etter når det er så viktig for meg. Henrik er veldig selvstendig og står for sine valg, men han bryr seg jo selvsagt om hva jeg som hans samboer mener og tar det med i betraktning. 

    Jeg vet jo at hvis jeg hadde gått opp 20kg, spart hår på legger, under armer og spart til busk nedentil - så ville ikke lenger Henrik finne meg tiltrekkende og sexy. Det høres kanskje også overfladisk ut, men det er jo sannheten. Jeg sier ikke at han hadde gått fra meg, men det ville ikke akkurat vært et boost for forholdet at han ikke lenger hadde tent på meg. Det betyr absolutt ikke at det er noe galt i å veie 20kg mer enn det jeg gjør, eller å spare hår både her og der. Det er bare realiteten at ikke det er noe han ville traktet etter. Akkurat som at jeg ikke ville traktet etter en mann med skjegg. 

    Jeg tror dere forstår hvor jeg vil hen, men hva er egentlig riktig i en slik sak? Skal vi fortsette å ta så mye hensyn til hverandre eller må vi være mer ego? Og du som leser: har du noen meninger om skjegg? 


    Jeg synes to av disse skjeggete mennene er innenfor, og jeg er rimelig sikker på at dere vet hvem to det er ;-)

  • Publisert: 06.05.2016, 12:02
  • Kategori: Tanker, følelser & meninger
  • 0 kommentarer
  • Årets første grilling

  • Publisert: 06.05.2016, 01:24
  • Kategori: Denise & livet
  • For en familiedag! 

    Ord kan ikke beskrive hvor deilig det var med en fridag i dag. Vi har faktisk brukt hele dagen på familie, og det føles helt herlig! Vi hadde først en rolig og deilig morgen hjemme, før vi tok turen til farmoren og farfaren til Henrik igjen. Vi koste oss i timesvis med de to skjønne menneskene. Noe av det hyggeligste med å være sammen med gamle mennesker, må jo være hvor mange gode historier de forteller fra "da de var unge". I dag fikk vi høre hvordan besteforeldrene til farmoren til Henrik møttes, og historien var så kul at den må jeg dele! Vi snakker altså om Henriks tippoldeforeldre! 

    Augusta bodde på Bondegård på Modum. Mellom gårdene på Modum var det bare et gjerde som skilte. Jeg så det så klart for meg. Mange nydelige trær. Hester som beiter. Lyden av lykkelige høner og haner som tripper rundt på gårdstunene. Nydelige trær med rosa blomster på i mai, og gjerde - et hvitt nymalt stakittgjerde. På andre siden av gjerde var nabogården. Her bodde Mads. Mads bestemte seg for å finne kjærligheten, så han hoppet like gjerne over gjerdet og fant Augusta. Sammen fikk Augusta og Mads ti barn og levde lykkelig i alle sine dager sammen. 

    Ganske fin historie, ikke sant? Vi fikk en haug med sånne gode historier, og vi fortalte mye om livet mitt og vårt også. Timene fløy av sted, og før vi visste ordet av det var vi nødt til å dra ettersom at vi skulle på middagsbesøk hos storesøster. Også her storkoste vi oss i timesvis! Storesøster vartet opp med årets første grilling, og det smakte helt himmelsk! Hun hadde laget hjemmelaget potetsalat, grillet maiskolbe til og laget en deilig salat. Til dessert laget hun smuldrepai, herrefred... Alt sammen var bare en tur til himmelen og tilbake! Her ble det også mange lange, dype og gode samtaler om livet, akkurat slik jeg liker det.

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    SONY DSC

    Nå sitter vi godt plantet i sofaen og ser bloggerne. Jeg hang nemlig langt bak, men jammen har vi tatt igjen alle episodene. Det morsomste av alt er jo at det er Henrik som har tatt intiativ til å "bare se en til", og nå har vi vel sett 5-6 episoder! 

  • Publisert: 06.05.2016, 01:24
  • Kategori: Denise & livet
  • 4 kommentarer
  • Tap og vinn med samme sinn

  • Publisert: 04.05.2016, 23:35
  • Kategori: Denise & livet
  • God onsdagskveld! 

    Dere husker kanskje at jeg nevnte at jeg hadde kort uke denne uken? Vel, nå er den korte uken over og jeg er litt over gjennomsnittet klar  for langhelg. Eller la meg heller kalle det super-langhelg, for det er jo det det er. Nesten ferie faktisk. Jeg skal nemlig ikke på jobb igjen før torsdag om en uke, og jeg hopper nesten av glede, så glad er jeg! 

    Ikveld har det vært fotball på skjermen her hjemme. Henrik interesserer seg så mye for fotball, at jeg synes det er hyggelig å følge litt med selv også, så de siste kampene har vi faktisk sett sammen. Han er super-City-fan, og som dere ser har jeg fått min egen drakt. Den fikk jeg veldig tidlig i forholdet, og det var vel egentlig et statement om at jeg skulle bytte fra rødt til blått. Så sånn ble det bare.. 

    I det jeg begynte å ta bilder av meg selv med drakten på, informerte Henrik meg om at spilleren jeg har på ryggen, ikke lenger spiller for City. Kan tro jeg ble skuffet her jeg satt og tok selfies med ryggen mot kamera.. 



  • Publisert: 04.05.2016, 23:35
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • HEIA SANDEFJORD

  • Publisert: 04.05.2016, 13:03
  • Kategori: Helse, trening og livsstil
  • I dag har jeg en fantastisk nyhet til alle lesere fra Sandefjord! Vi på e2 Treningssenter tar ansvar for folkehelsa og lanserer i dag en flott gave til alle Sandefjordinger. Last ned appen "Trimpoeng" og velg konkurransen "Heia Sandefjord", og hold deg i form med inneaktiviteter, trimløyper, toppturer og sykkelturer. Dra med deg alle du kjenner og bli med på å holde deg aktiv i sommer! Trening er ferskvare, så ikke la kroppen forfalle. Kroppen din trenger å holde seg i aktivitet hele året for en sunn og frisk kropp året rundt!

    For hver aktivitet du gjør, sanker du inn poeng på appen. Du blir automatisk med i trekningen av gavekort på 20.000 på Gjertsen Sport og weekend for to på Strømstad Spa. Strømstad Spa. Aktive e2 medlemmer får i tillegg en super treningsbag ved oppnådde 170 poeng. Sjekk inn punkt for innetrening finner du på utsiden av bygget.

    E2 er i det gavmilde hjørnet og ønsker som sagt å bidra til en bedre folkehelse og inviterer derfor HELE Sandefjord på gratis Bootcamp alle lørdager frem til 31. August i Bugården. Oppmøte v/ svømmehallen. Martine Bjørvik, Sandra Samuelsen, Ellen Hansen og Ellen Slettingdalen får hele Sandefjord i form fra 7.mai kl.10.30. Vi har også en gratis gågruppe på mandager 17.30 som også vil gå en gang i uken frem til høsten! Ta på deg joggeskoene, ta med deg en venn og BLI MED!! Du får selvsagt trimpoeng for begge disse aktivitetene! 

    HEIA SANDEFJORD!!!

  • Publisert: 04.05.2016, 13:03
  • Kategori: Helse, trening og livsstil
  • 0 kommentarer
  • So happy I could cry

  • Publisert: 03.05.2016, 23:04
  • Kategori: Denise & livet
  • Jeg spoler noen år tilbake. Jeg sitter krøllet under dynen på jenterommet. Telysene er tent rundt meg, regnet plasker ned ute og det lukter vanilje av rommet mitt. Jeg ser enten Dear John, A walk to remember, The notebook eller favorittserien min: One Tree Hill. En typisk dag i mitt liv som ungdom. Jeg trivdes godt i eget selskap og nøt hvert sekund av favorittfilmene mine og favorittserien. Felles for både filmene og serien, var at de ga meg fremtidshåp. Håp om at jeg skulle finne kjærligheten. Håp om at ting skulle bli bedre. Håp om at jeg også kunne bli lykkelig.

    Det er så rart å tenke på alle de gangene jeg har sittet og tenkt på livet. Jeg har ventet på å bli lykkelig, og prøvd å forestille meg hvordan det vil føles når jeg kommer dit. Lite visste jeg om hvor overveldende det ville føles. Lite visste jeg om at det i det hele tatt var mulig å være så lykkelig som jeg er nå. 

    Selv om det var vanskelig å innse det der og da, visste jeg at bruddet i høst og det å flytte for meg selv igjen var første steg i riktig retning. Det er rart hvordan det kan føles så vondt der og da, og senere er det så lett å se hvor riktig det var. Jeg bygget sakte og sikkert opp meg selv igjen, med mine nærmeste tett på meg. Jeg begynte å gjøre ting som jeg hadde savnet, og den Denise som alle rundt meg hadde savnet, kom tilbake. Den Denise JEG hadde savnet, kom tilbake. Alt handlet om meg og å gjøre akkurat det jeg ville gjøre. Nettopp det gjorde jeg og jeg visste at jeg var på god vei til å være lykkelig.

    Før jeg visste ordet av det dukket Henrik opp i livet mitt. Jeg hadde ingen som helst planer om verken å forelske meg, eller å få meg kjæreste. Spesielt ikke sistnevnte ettersom at jeg nettopp hadde gått ut av et forhold. Henrik derimot, han hadde bestemt seg. Jeg skulle bli kjæresten hans, koste hva det koste ville. Han kalte meg kjæresten hans allerede etter et fåtall av dater. Jeg freaket helt ut innvendig, jeg var jo absolutt ikke klar for dette. Likevel hadde jeg en så god magefølelse, at jeg ikke kunne la sjansen gå. I starten var jeg veldig tilbaketrukken, og han var veldig frempå. Han fortalte meg ofte og tydelig hva han ønsket. Han ønsket å være kjæresten min, han ville ha meg i livet sitt, for han hadde allerede forelsket seg. Jeg var usikker på hva jeg ønsket, Jeg visste at jeg synes han var en av de kjekkeste mennene jeg noen gang hadde sett, men jeg var livredd for å bli såret. Jeg ba ham om å gi meg tid, jeg ba ham om trygghet. 

    Tid ble det ikke mye av, for før jeg visste ordet av det kom julen. Julen som jeg hadde gruet meg mer enn noen gang til, men som viste seg å bli den beste jeg har hatt. Det var nemlig her tryggheten kom inn i bildet. Henrik åpnet dørene for meg og tok meg med hjem til sin familie i julen. Vi hadde bare datet i litt over en uke når julen kom (vi var riktignok på date hver dag etter første daten og hadde tilbragt latterlig mange timer sammen), men han tok meg med hjem til sin mor. Jeg skulle egentlig være alene på lillejulaften og våkne alene på julaften, men dette tillot ikke Henrik. Jeg hadde den mest magiske lillejulaften du bare kan tenke deg. I svigermors bitte lille, skjønne og koselige hus, laget Henrik en fantastisk god middag til meg etter svigermor hadde lagt seg! Jeg hadde rødvin i glasset og smilet mitt har antakeligvis aldri vært bredere. Da vi våknet på julaften, hadde svigermor stelt i stand en fantastisk frokost. Vi hadde det så hyggelig, vi tre. Jeg følte allerede nå en trygghet og ro som ikke lignet noe jeg har vært borti før. Jeg ville bare ikke at denne fantastiske morgenen skulle ta slutt. Henrik hadde kjøpt en stor pose med smågodt til oss begge, og vi koste oss med hver vår "julestrømpe" imens vi så Reisen til julestjernen og Tre nøtter til askepott. Julaften skulle visst være dagen der jeg møtte søsteren til Henrik, kjæresten hennes og skjønne onkelgullet: Lars-Edvin. Julaften skulle også være kvelden der Henrik møtte pappa og store deler av min familie. 

    Julen var fylt med så mye kjærlighet, glede og trygghet, at ingen ord kan beskrive godt nok. Jeg falt pladask for dette vakre mennesket og siden har han ikke blitt kvitt meg. Før jeg visste ordet av det begynte han å legge igjen klokken sin, t-skjorter og gensere. Den dagen han hang opp TV sitt på soverommet mitt, skjønte jeg vel at han hadde kommet for å bli. 

    Jeg har ikke angret et sekund, og jeg har ikke sett meg tilbake en eneste gang. Jeg er nå lykkeligere enn jeg trodde jeg noen gang kunne bli. Jeg hadde overhode ikke sett for meg det livet jeg lever nå, med drømmemannen ved min side. Jeg føler meg så priveligert, og jeg vet at jeg er ekstremt heldig. Ingen andre har noen gang behandlet meg på denne måten. Jeg føler meg elsket. Jeg føler meg sett. Jeg føler meg viktig. Jeg føler at jeg med trygghet kan si at jeg har en klippe ved min side, som er her for meg uansett hva og elsker meg uansett hva. 

  • Publisert: 03.05.2016, 23:04
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • Teatime

  • Publisert: 02.05.2016, 22:37
  • Kategori: Denise & livet
  • God kveld i stugo! 

    Du vet følelsen som strømmer igjennom kroppen i det du går av et fly eller et tog og ser en du har savnet? Vel, den følelsen får jeg kjenne på hver dag. Jeg tar toget til og fra jobb, og min snille kjæreste står alltid klar og venter på meg. Herlighet, for en fantastisk følelse, og for en fantastisk mann. 

    Appropo, når jeg først er inne på ham. Henrik har fått helt dilla på te. Jada, du leste riktig. Han drikker alle mulige tetyper til alle mulige tider av døgnet. Jeg må innrømme at første gangen jeg så ham med en tekopp, sprutet jeg ut i latter. Han synes jeg er litt teit som lager en så stor greie ut av det, men hadde dere kjent ham hadde dere gjort det samme. Han er så kjekk og mandig, veldig lite tetype ved første øyekast. Og andre og tredje også for så vidt. Back to point! Henrik foreslo at vi skulle prøve en ny te idag (altså, dere aner ikke hvor mye jeg flirer når jeg skriver dette, jeg synes det er så hysterisk morsomt), og slik ble det. Ønsket hans var Bedtime tea, og han synes den var helt himmelsk og er nå i gang med å lage kopp nummer to. Så tusen takk til verdens skjønneste Charlie for den gode teen jeg fikk til jul, jeg tviler på at jeg får mer enn den ene koppen jeg drikker i dag! 



    Vi har forresten fått ny, STOR, deilig sofa. Som dere ser har jeg plantet meg godt under teppe (for andre gang idag), og nyter tekoppen og synet av en fornøyd mann som ser fotball!

  • Publisert: 02.05.2016, 22:37
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • Fresh monday

  • Publisert: 02.05.2016, 13:22
  • Kategori: Denise & livet
  • God morgen! 

    I dag er det grått og trist her i Sandefjord, men det gjør ikke noe. Jeg er glad og lykkelig, og dessuten er det jo litt deilig med gråvær innimellom. Da føler jeg at jeg har en god grunn til å krype under pleddet i sofaen, med veldig god samvittighet. Henrik står på kjøkkenet og synger spanske sanger fra dirty dancing, og jeg sitter her og skriver med et stort smil om munnen. 

    Mandag gjør meg alltid veldig glad, for meg betyr det ny uke og nye muligheter. I det siste har kostholdet vært usedvanlig dårlig, og det må gjøres noe med. Mandag er alltid en god dag å være en litt bedre versjon av deg selv enn du var forrige uke. Nettopp det gjorde vi idag, og frokosten min ble brødskiver med kokt egg og grønn supersmoothie. 

    SONY DSC

    SONY DSC

    Etter frokosten satte jeg på vipper, og jeg kan ikke beskrive hvor deilig det var. Nå er det så lenge siden jeg har hatt vippeextensions, men fremover kommer jeg til å ha det. Jeg ser veldig sliten ut om dagen (og er det også), og da er det ekstra deilig med det lille ekstra som gjør at du føler deg vel likevel. Skal ikke akkurat skryte av at jeg har følt meg spesielt vakker den siste tiden, men det henger selvsagt mye sammen med hva som har blitt spist. Jeg har lagt på meg, huden er blitt stygg og jeg føler meg rett og slett lite fresh. Kan tro det var ekstra deilig å starte dagen med en skikkelig frokost og få satt på vipper?! Jeg føler meg bra og vet at denne uken blir knall! Jeg skal bare jobbe 3 dager, med andre ord er det snart laanghelg! 

    Nå er jeg on-the-go, jeg skal nemlig på jobb i Tønsberg. Jeg runder derfor av her og ønsker dere alle en fantastisk dag, husk at dagen, uken og livet ditt blir hva du gjør det til selv :) 

  • Publisert: 02.05.2016, 13:22
  • Kategori: Denise & livet
  • 2 kommentarer
  • Family first

  • Publisert: 01.05.2016, 19:52
  • Kategori: Denise & livet
  • Er det en ting jeg virkelig synes vi er flinke på, så er det å besøke familie. Det går som regel aldri en helg uten at vi besøker mødrene våre. Både Henrik og jeg har veldig tett bånd med mødrene våre, og vi har begge fått en veldig god tone med svigermødrene våre også. Min svigermor kjente jeg jo lenge før jeg ble kjent med Henrik, så jeg gikk jo omtrent inn i et forhold med det jeg vil kalle "fornøydgaranti" på svigermor. Vi kommer veldig godt overens og er like på mange områder. Heldigvis kommer også Henrik godt overens med mamma og de to har skapt et godt vennskap. Mamma liker Henrik veldig godt, antakeligvis fordi hun aldri har sett meg lykkeligere. Det er godt å vite at hun ser hvor innmari godt han tar vare på meg. 

    I dag tok vi turen til farmoren og farfaren til Henrik. Jeg synes han er råheldig som fortsatt har to besteforeldre igjen, og jeg har gledet meg sånn til å treffe begge to. Hverdagen vår er svært hektisk, og det har bare bltt utsatt og utsatt. I dag da vi våknet tok vi bare en telefon og avtalte at i dag skulle være dagen vi besøkte dem. Det var så hyggelig å få hilse på og bli litt kjent med disse to skjønne gamle menneskene. Jeg savner min farmor og farfar så uendelig mye, og synes det er helt spesielt og veldig fantastisk at han fortsatt har sine i behold. Når vi satt der og snakket om livet kjente jeg lykkefølelsen strømme igjennom kroppen min. Jeg er så vanvittig heldig som har Henrik og får være en del av hans liv og hans familie. Han er perfekt for meg, og familien hans er perfekt for meg. Jeg har blitt så glad i familien hans allerede, de er på en måte litt min familie nå også. Enda sterkere vil jeg nok føle det med tiden når jeg kjenner alle enda bedre og har tilbrakt mer tid sammen med dem. 

    Jeg har vært veldig trist over tanken om at mine barn ikke får oppleve en oldemor eller oldefar. Jeg hadde selv to skjønne oldemødre som jeg husker veldig godt.  Oldemor Florentina, har jeg hatt med meg i hele oppveksten. Hun gikk bort for bare noen år siden. Hele livet har jeg vært forberedt på å miste henne, men hun hadde store planer om å få meg seg oppveksten og livet til både barn, barnebarn, oldebarn og tipp-oldebarn. Dama ble nesten 101 og vi lurte vel nesten på om vi kom til å ha henne for evig og alltid. Tenk å være så gammel, men likevel så sprek og oppegående.. Jeg husker godt da vi var i Tivoli. Jeg kan tenke meg at det er omtrent tolv år siden, da var hun omtrent 90 år gammel. Hun ville ha meg med i de største berg-og-dalbanene. Jeg er ganske pysete og nektet å være med, men det stoppet ikke henne. 90 år gamle oldemor skulle kjøre, koste hva det koste ville. Jeg ble stående med jakker og kamera på bakken og vinket sporadisk til det største gebisset i hele berg-og-dalbanen. Hun ville jo heller aldir erkjenne at hun var gammel. Ingen kalte henne for oldemor. Florentina var "farmor i Danmark" for oss alle. Selv da hun ble tipp-oldemor mente hun selv at hun var altfor ung til å bli kalt noe som helst annet enn farmor. 

    Nå sporet jeg litt av her, og jeg kunne fortsatt med historier om Farmor i Danmark i timesvis. Livet mitt er så mye rikere på grunn av henne! Da jeg mistet farmor og farfar tenkte jeg at muligheten for at barna mine skulle få oldeforeldre var borte, men jeg er jo så heldig at min bedre halvdel har sin farmor og farfar som en dag vil bli oldeforeldre til våre barn. Den tanken gjør meg veldig glad og jeg håper de holder seg friske i mange år til. 

    Det er rart hvordan man ønsker at barndommen til sine egne barn skal bli lik sin egen på de områdene som var gode. Hadde jeg ikke hatt oldeforeldre selv og visst om den gleden det ga meg, ville jeg sikkert ikke vært så opptatt av det som jeg er. 

    Henrik og jeg er veldig heldige. Vi har så mange rundt oss som bryr seg om oss, og vi er på vei inn i hverandres familier. I går kveld var vi sammen med svigermor og kjæresten hennes, og søsteren til Henrik og kjæresten hennes. Vi koste oss med en av de beste middagene jeg har smakt. Svigermor hadde stelt i stand og vi koste oss i timesvis. I dag kommer mamma på middag hos oss. Tenk at vi er så heldige. Jeg elsker livet mitt, og jeg elsker livet med Henrik! Jeg lever plutselig livet jeg alltid har drømt om, og har alt jeg noen gang har bedt om og håpet på her sammen med meg. 


    Oldemor Florentina 97 år gammel og meg selv 15 år gammel :) 

  • Publisert: 01.05.2016, 19:52
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • hits