Denise Parreira Wedel

Vekta lurer deg trill rundt

  • Publisert: 29.01.2016, 13:08
  • Kategori: Denise & livet
  • I dag vil jeg ta opp noe som jeg vet at er sårt og vanskelig for mange der ute, meg selv inkludert. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har hatt et svært anstrengt forhold til kosthold og vekt i alle ungdomsårene mine. Til dels har jeg det enda, men det jobbes hardt med. Svært hardt. Hver eneste bidige dag. Og heldigvis blir det bedre for hvert år som går, jo eldre jeg blir og desto mer selvsikker jeg blir. 

    I veldig tidlig alder begynte jeg å veie meg, og jeg satte meg alltid en idealvekt. Vekten jeg trodde måtte til for at jeg skulle være lykkelig. Idealvekten ble på mange måter det som var viktig i livet. Det ble "livsmålet mitt" og hvis jeg ikke nådde det, så hadde jeg failet. Som regel nådde jeg det jo ikke. Mange av målene opp igjennom årene har vært helt urealistiske og svært usunne. 

    Vet dere hva jeg vanligvis gjør når jeg ser på vekten at jeg har gått opp? Jeg spiser! Det er helt latterlig, men det er den usensurerte sannheten. Jeg blir så sint og gir opp med en gang. Vet dere hva jeg gjør når jeg ser jeg har gått ned? Jeg spiser enda mindre for å gå ned enda mer - og det er i hvert fall latterlig!! Det er jo et lite innblikk i hvor anstrengt forhold jeg har hatt til dette temaet i mange år. For sånn har jeg faktisk holdt på siden ungdomsskolen, og det har vært så slitsomt. I perioder spiser jeg veldig mye, i perioder spiser jeg altfor lite. Innimellom disse periodene har jeg heldigvis gode perioder. 

    For to år tilbake tok jeg tak i kostholdet og begynte hos ernæringsfysiolog for å gå ned i vekt på en forsvarlig og sunn måte og denne reisen viste seg å bli vendepunktet for meg. Jeg har aldri hatt et så avslappet og fint forhold til mat som jeg fikk den gang. Jeg spiste ikke for lite, jeg spiste ikke for mye - og best av alt: jeg hadde ikke dårlig samvittighet for verken det ene eller det andre. Jeg klarte meg fint en periode, men forholdet mitt til mat og kosthold går litt i takt med hvordan den psykiske helsen er ellers og omvendt. Med andre ord har det gått litt opp og ned, men siden den gang har jeg hatt et mye mindre anstrengt forhold til mat enn det jeg hadde før jeg gikk til ernæringsfysiolog. Likevel har jeg fortsatt dårlige perioder, men de kommer heldigvis sjeldnere og sjeldnere! 

    Etter jeg fikk meg kjæreste som er svært interessert og dedikert til kosthold og trening, har det vært mange blandede følelser. På en måte er alt så mye lettere, men noen dager føles det nesten enda vanskeligere. Den siste tiden har jeg tatt meg sammen og lagt søtsaker og andre godsaker til helgen, slik det bør være. Likevel er jeg på langt nær så dedikert som kjæresten min er, mest fordi jeg er redd for å ha et anstrengt forhold til mat. Akkurat nå føler jeg det er ganske avslappet, og derfor ønsker jeg ikke å stresse for mye med det. Og ja: jeg burde kanskje spist knekkebrød laget av frø i stedet for en fin baguette og jeg burde kanskje ikke drukket så mye Biola fordi det er for mye sukker i det. Men vet dere hva? Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at hvis jeg bare spiser den salaten eller det knekkebrødet laget av frø, så vil jeg gå på en smell. Jeg vil ende opp med å spise tre ganger så mye som det jeg skal ha i meg fordi jeg har spist noe annet enn "det jeg hadde lyst på". Så lenge jeg trener så mye som jeg gjør nå, så er det egentlig ikke så farlig om jeg spiser den baguetten, eller den brødskiva med ost, eller 100 gram havregryn til frokost i stedet for 50 gram. Jeg tror dere forstår hvor jeg vil hen, jeg vil bare fortsette å ha et avslappet forhold til mat, uten å være for streng med meg selv, men likevel leve sunt! Akkurat der føler jeg at jeg er nå, og her vil jeg så gjerne fortsette å være. 

    Til morgen i dag veide jeg meg, og til min skuffelse viste den mer enn hva den gjorde sist jeg veide meg. Riktignok bare 100 gram mer, men det var jo likevel ikke det jeg hadde håpet på. En kan jo bli ganske frustrert når en trener MYE og tungt, spiser bra og det likevel ikke skjer noe med vekten. Jeg var på vei til å tenke som jeg alltid gjør og sa vel egentlig "fuck it" til meg selv. Heldigvis skulle jeg ha en PT-kunde, så jeg rakk ikke noe annet enn å hive på meg klærne og komme meg opp på senteret. I løpet av timen med henne så tenkte jeg: Jeg føler meg bedre, jeg synes jeg ser bedre ut i speilet, kjæresten min sier at han ser at det skjer ting - og likevel forteller vekten meg at det ikke har skjedd noe som helst, det stemmer ikke! Så jeg bestemte meg for å ta en ny kroppsanalyse for å se hva som egentlig hadde skjedd og svaret jeg fikk var veldig interessant og SÅ motiverende. 

    På bare tre små uker har jeg gått ned 1 kg i fettmasse og jeg har gått opp 1,1 kg i muskelmasse. Jeg har jevnet ut skjevheter i muskulatur i overkropp og har dermed like mye muskler i begge sider. Jeg har gått fra å være i kategorien "overvektig" til kategorien "gunstig". Med andre ord hadde det skjedd ganske mye som ikke baderomsvekten hjemme viste meg. Og det var nettopp dette som var poenget med dette innlegget også. Ikke gjør som jeg har gjort tidligere. Ikke gi opp fordi vekten ikke viser det tallet du ønsker. Det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er hva som har skjedd med den psykiske og fysiske helsen etter du kanskje tok tak i kostholdet ditt og treningen din. Baderomsvekten er bare ett tall, den sier ikke noe om hva kroppen din egentlig består av og er dermed ikke en pålitelig kilde. I dag lurte baderomsvekta mi meg trill rundt, heldigvis valgte jeg å ikke la meg knekke og fortsette de gode rutinene! 

    Jeg vil så gjerne være et godt forbilde. For dere lesere. For veiledningskunder. For PT-kunder. For alle unge mennesker som ser meg trene på senteret. For familien min. Og for alle som på en eller annen måte vet hvem jeg er. Jeg vil at du der ute skal vite at hva som står på baderomsvekten din ikke betyr noe. Ikke la det tallet definere deg som person og hvor lykkelig du skal være. En av de nærmeste dagene skriver jeg oppfølgeren til dette innlegget, som kommer til å handle om når jeg for to år siden gikk ned i vekt og trodde at jo lavere tall vekten viste - jo lykkeligere ville jeg bli. Jeg fikk meg en reality-check. Jeg var på mitt tynneste, men jeg var langt i fra mitt lykkeligste! 

  • Publisert: 29.01.2016, 13:08
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • Busy

  • Publisert: 27.01.2016, 22:01
  • Kategori: Denise & livet
  • Det er så rart. Hver gang jeg skriver noe om at jeg skal skrive fast, da forsvinner jeg. Om jeg ikke skriver noe om det, da oppdaterer jeg jevnlig. Jeg har hatt utrolig mye på agendaen, og det er eneste grunnen til fraværet mitt. Jeg har så mye jeg har lyst til å skrive om hele tiden, tiden strekker bare ikke alltid til. 

    Den siste tiden har jeg blandt annet fått meg min første PT-kunde. Jeg var jo ferdig utdannet i juni, men valgte å legge det litt til side. Jeg ville komme godt i gang med spanskstudiet mitt først, for å se an om jeg hadde tid til å ha PT-kunder ved siden av. Nå har jeg hatt mange, mange veiledningstimer på senteret og når jeg fikk forespørsel om en PT-kunde følte jeg vel egentlig at jeg begynte å bli ganske klar for det. Eller det vil si. Timen før jeg skulle ha kunden min for første gang trodde jeg at jeg skulle tisse på meg og kaste opp på en og samme tid. Heldigvis gikk timen veldig bra og timene etterpå har gått kjempe fint - det er så moro! 

    Jeg har også overtatt alle BodyStep-timene på e2, noe som er helt utrolig gøy for meg! Jeg elsker BodyStep, det er lykkepillen min. Den siste tiden har jeg brukt mye energi på å lære meg nytt program. Jeg har lagt tilbake så utrolig mange treningstimer og så mye svette, men det er jo SÅ verdt det når jeg står på parketten og kan gi masse treningsglede til en haug med mennesker. 

    Ellers har jeg også fått meg en jobb til. Jeg har fått en 50% stilling i firmaet jeg jobbet i før, men nå skal jeg jobbe i Tønsberg. Da jeg jobbet et par ganger i forrige uke, merket jeg hvor mye jeg hadde savnet å stå i butikk. Antakeligvis fordi det er noe jeg virkelig mestrer og faktisk føler jeg er veldig god til. Det er en rolle jeg er veldig trygg på og hvor jeg kan være meg selv helt hundre prosent. 

    I tillegg tar jeg jeg opp både 1P og 2P matematikk fra videregående for å kunne komme inn på lærerskolen til høsten. Med 8 eksamener i vente, en 50% stilling, veiledningstimer, PT-timer, BodyStep-timer, egentrening og kjæreste, sier det seg selv at jeg er relativt busy. De som kjenner meg, vet jo at jeg liker å være busy, men akkurat nå må jeg ærlig innrømme at det er litt vel mye og at jeg ikke er riktig sikker på hvordan jeg skal klare å få alle hjulene til å gå rundt. Heldigvis har jeg den beste som står på sidelinjen og heier på meg. Henrik viser dag etter dag at han er helt fantastisk, og helt unik. Jeg har ikke sett makan til støtte noengang! 

    Misforstå meg rett, dette er ikke et klageinnlegg. Tvert imot! Jeg har det bedre enn noensinne. Jeg har bare fryktelig mye å gjøre, men det har jeg jo valgt helt selv! Jeg smiler til livet, og livet smiler så tilbake! You should try it out ;) 

     

     

  • Publisert: 27.01.2016, 22:01
  • Kategori: Denise & livet
  • 0 kommentarer
  • Hjemmelaget fiskesuppe

  • Publisert: 08.01.2016, 11:00
  • Kategori: Oppskrifter
  • Denne fiskesuppen er kanskje noe av det aller beste jeg lager. Venninnen min var helt fascinert, og jeg har aldri hørt noen "MmmMm'e" som hun gjorde da hun smakte suppen min, og mamma - hun trodde ikke noe på at jeg hadde laget denne helt fra bunnen av, enkelt og greit. Hvis du lurer på hva du skal ha til middag idag, foreslår jeg at du tester ut denne. Den er både kjapp å lage, sunn og helt fantastisk god! 

    SONY DSC

    ♥ Dette trenger du 

    1l vann

    2 terninger fiskebuljong

    2 terninger grønnsaksbuljong

    Pepper, chilikrydder, paprikakrydder

    1 løk

    1 hvitløk uten fedd

    1/3 sellerirot

    2-3 gulrøtter

    1 Lett Creme Fraiche (den lyseblå)

    Valgfri fisk (jeg brukte 2 laksefileter og 2 torskefileter)

    Blåskjell (kan sløyfes)

    Reker (kan sløyfes)

    Purre (til pynt, kan sløyfes)

    SONY DSC

    ♥ Slik gjør du 

    Kok opp 1 liter vann med buljongterningene. Kutt opp alt av grønnsaker og hell det over i kjelen med kokende buljongvann og putt eventuelt oppi mer krydder. Som nevnt over brukte jeg chilikrydder, hvitløkspulver og paprikakrydder - her slumper jeg og smaker meg til underveis. Imens grønnsakene koker, skjærer du opp fisken i terninger. Når grønnsakene begynner å bli ferdige (så myke du selv ønsker), tar du kjelen til siden og tilsetter et beger Creme Fraiche Lett og hiver deretter fiskebitene oppi. La trekke noen minutter. For å forsikre at suppen er ordentlig varm, pleier jeg å sette kjelen tilbake på platen, men det er viktig at suppen ikke koker etter du har tilsatt Creme Fraiche og Fisk. Rekene tilsetter jeg helt til slutt som pynt på suppen og de blander jeg selv inn på tallerkenen ettersom at de trenger veldig kort tid i varmen - reker blir fort seige, så jeg putter rekene heller i litt for sent enn litt for tidlig! 

    SONY DSC

    Håper det smaker 

  • Publisert: 08.01.2016, 11:00
  • Kategori: Oppskrifter
  • 2 kommentarer
  • Villa Aase

  • Publisert: 08.01.2016, 00:16
  • Kategori: Denise & livet
  • Det siste døgnet har vi tilbragt i Villa Aase, det lille skjønne huset til svigermor. Hele huset ser ut som et dukkehus, og det gir meg en nostalgisk følelse som tar meg tilbake til barndommen. Huset minner meg om et eventyr, jeg tenker både på "Hans og Grete" og "Rødhette" her. Og av en eller annen grunn tenker jeg jammen meg litt på "Snehvit og de syv dvergene" også. Det stopper ikke der. Huset minner meg også skikkelig om huset i "The Holiday".  Huset er i hvert fall skikkelig skjønt, full av sjel og veldig girly. Grunnen til at vi er her i huset er at vi er kattepassere. Bolla og Stjerna trenger omsorg og kjærlighet når mor er borte, og det er jo ganske god deal å få låne huset mot å kose med to skjønne kattepuser. Jeg er i hvert fall veldig med på den! 

    Dessuten hadde vi ikke så mye på planen, annet enn å sitte med skole. Jeg synes det var veldig godt å komme til et annet studiemiljø når jeg skal sitte hele semesteret hjemme i stua. Vi er jo litt heldige med at begge har et veldig hektisk semester denne våren, og at begge ønsker å hjelpe den andre til topps. Det gjør det hele litt lettere.

    Jeg ble nettopp litt revet bort fra skrivingen her, det var nemlig en frøken oppmerksomhetssyk som trengte seg på for å få sin dose med kos. Katter er så slue. Når du vil kose, kan jeg garantere deg at de ikke vil kose. Når de vil kose - ja da skal det jammen skje med en eneste gang, helst igår. Skjønne er de nå likevel, så jeg sitte jo her og stryker, klapper og klør. 


    Hvor koselig er det her? Det er så deilig å være i dette huset, stemningen er så lun og god. Det hjelper jo veldig mye å ha godt selskap da, selvsagt. 

  • Publisert: 08.01.2016, 00:16
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • En favoritt for bakside lår og rumpe

  • Publisert: 04.01.2016, 14:07
  • Kategori: Helse, trening og livsstil
  • I skrivende øyeblikk sitter jeg egentlig med studier, men jeg tar meg en liten pause nå. Jeg har nemlig lyst til å vise dere en av mine favorittøvelser med ball. Denne øvelsen har jeg selv med i programmet mitt, og jeg kan love dere at den tar godt på baksiden av låret og setemuskulaturen! Utfordrer DEG til å prøve denne neste gang du trener, og hvis du gjør det: skriv gjerne en tilbakemelding til meg under innlegget her! Gøy å høre hva dere synes :)

    SONY DSC

    Slik gjør du: 

    Ligg med begge beina på ballen og løft bekkenet. Ha armene ned langs siden. Stram lårets bakside-muskulatur og trekk ballen mot deg, for så å rulle tilbake ? pass på at du ikke synker I bekkenet, men at det holder seg godt oppe under hele øvelsen.. I denne øvelsen trener du bakside lår, setemuskulatur og den dype delen av ryggen. Du vil også kjenne at denne øvelsen utfordrer bade balanse og stabilitet!

    SONY DSC

    Nå dukker jeg ned i historiebøkene mine igjen. Jeg leser om Spanias og Portugals historie, noe som i utgangspunktet er svært spennende, men uheldigvis for meg har forfatteren av boken skrevet alt på en så komplisert måte at jeg må lese de samme sidene både to, tre og fire ganger før jeg forstår hva som egentlig står der. Det er jo relativt slitsomt, men jeg kommer nok i mål til slutt! Hasta la vista! 

  • Publisert: 04.01.2016, 14:07
  • Kategori: Helse, trening og livsstil
  • 0 kommentarer
  • The world is full of magic

  • Publisert: 03.01.2016, 22:28
  • Kategori: Denise & livet
  • Til morgen i dag sjekket jeg kommentarfeltet på bloggen og jeg ble så glad for kommentaren på innlegget under om at det er et ønske at jeg blogger oftere. Godnyheten er at det skal jeg! Hverdagen er tilbake i morgen, og det er jeg også her på bloggen. Greia er bare at jeg ønsker å skrive noe som betyr noe for noen. Jeg ønsker å skrive noe som du som leser kjenner deg igjen i. Jeg ønsker å hjelpe deg som har det vondt. Jeg ønsker å få deg til å smile enda bredere, jobbe enda hardere og gi enda mer. Før jul følte jeg ikke at jeg kunne gi deg som leser dette. Jeg var midt i eksamensperioden og når juleferien kom så trengte jeg virkelig ferie. Ferie fra alt! 

    Dessuten forelsket jeg meg før jul, skikkelig. Jeg gikk inn i en sånn nyforelsket-boble som jeg bare ønsket å fortsette å være i, og som jeg ønsket å holde litt for meg selv helt i starten. Det lå absolutt ikke i planene mine å forelske meg nå, og jeg skulle i hvert fall ikke skaffe meg kjæreste, men så er det jo engang sånn at det gjerne kommer når du minst venter det. 

    Som dere har lest tidligere så gruet jeg meg skikkelig til jul i år, men det jeg trodde skulle bli den verste julen noensinne, viste seg å bli den aller beste jeg har hatt. Jeg har tilbrakt masse tid med både venner, familie og Henrik. Han har inkludert meg i julen på en helt unik måte og det er jeg så takknemlig for. Jeg skulle egentlig vært alene natt til julaften, men denne flotte gutten synes det var helt uaktuelt at jeg skulle våkne alene på selveste julaften og tok meg derfor med hjem til hans familie. Julemorgen med han og moren hans var magisk. Vi hadde den deiligste julefrokosten, og vi hadde kjøpt masse smågodt og så "Tre nøtter til askepott" sammen. Moren til Henrik kjente jeg godt fra før av, hun var nemlig kontaktlæreren min i tre år på ungdomsskolen, og har vært med på å forme meg til å bli den jeg er i dag. Blant annet er hun grunnen til at jeg ønsker å bli lærer. Derfor er det jo ekstra gøy både for meg og henne at Henrik og jeg har forelsket oss i hverandre. Med andre ord har jeg fått den flotteste svigermoren jeg kunne bedt om med på kjøpet med denne flotte gutten. Jeg er jammen ei heldig ei! 

    Selv om vi bare har kjent hverandre en kort stund, har vi rukket så mye. Vi har rukket så mange gode samtaler om livet, vi har rukket noen tårer og mye latter, vi har vært i familieselskaper hos hverandres familier, vi har feiret vår første jul delvis sammen og vi har avsluttet et år og gått inn i et nytt sammen. For meg var denne nyttårsaften alt jeg kunne ønsket meg, og helt, helt spesiell. Vi inviterte min beste venninne, Maria, og hennes kjære Kristian, og sammen hadde vi fire en fantastisk kveld. Helt stille og rolig, med god mat, god drikke og vanvittig bra selskap. Vi dro ikke engang til byen for å se fyrverkeriet, vi gikk opp på takterrassen og så fyrverkeriet derifra - og det var helt magisk. 

    Alt har gått så fort med Henrik, men det føles så sabla bra. Hele reisen har vært helt fantastisk og jeg er så forelska. Jeg blir behandlet som ei prinsesse hver eneste dag, og tør å påstå at han skjemmer meg skikkelig bort. 


    '' Make a wish and place it in your heart. Anything you want, everything you want. Do you have it? Good. Now believe it can come true. You never know where the next miracle is going to come from. The next smile, the next wish come true. But if you believe that it's right around the corner, and you open up your heart and mind to the possibility of it, to the certainty of it, you just might get the thing you're wishing for. The world is full of magic. You just have to believe in it. So make your wish. Do you have it? Good. Now believe in it, with all of your heart. ''

  • Publisert: 03.01.2016, 22:28
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • hits