Denise Parreira Wedel

TOGETHER FIGHTING CANCER

  • Publisert: 14.10.2017, 15:31
  • Kategori: HJERTESAKER
  • Oktober har kommet for fullt og tatt med seg alt Oktober har å by på. Frisk luft, rognebær på trærne, høstsol og gule, oransje og røde blader som faller fra trærne. For mange er det nettopp disse fargene som representerer Oktober: gult, oransje og rødt. For meg er det en farge til som representerer Oktober, og det er ROSA. 

    Da jeg var russ og skulle gå bøssebærer for kreftforeningen hadde de et informasjonsmøte en stund i forveien. Da sa de noe som virkelig satte spor, og denne ene tingen de sa er det eneste jeg husker av deres presentasjon. De fortalte at 2 av 5 får kreft. Det er mye mulig at statistikken ser annerledes ut nå, men for 3 år siden ble jeg fortalt av kreftforeningen at 2 av 5 får kreft. Jeg begynte å tenke. For det betydde jo at av mine 4 søsken, 2 foreldre og 2 besteforeldre, så ville faktisk 1 eller 2 få kreft - sånn hvis vi skulle tenke statistisk sett. Det betydde også at av mine nærmeste venninner ville minst 1 få kreft og at av jentene på russebussen ville 5 få kreft. Så lenge jeg kan huske har jeg tenkt at jeg håper aldri mine nærmeste blir rammet av kreft, men etter dette var jeg ekstra redd - det føltes plutselig som om at det ikke var til å unngå at noen av mine nærmeste (eller jeg selv) skulle få kreft.

    Så skjedde det utenktelige - det jeg hadde fryktet at skulle skje en av mine nærmeste. I fjor fant mamma en kul i brystet sitt. Hun tenkte at det ikke var noe farlig, og jeg tvang henne nærmest til å kontakte legen. Jeg husker enda hvor sint jeg var på henne for at hun tok så "lett" på det, det kunne jo tross alt være farlig. Hun fortalte meg om denne kulen på en fredagskveld eller en lørdag, og jeg truet henne med at om hun ikke ringte legen selv på mandag morgen - så skulle jeg gjøre det. Mamma ble henvist til Tønsberg Sykehus, og storesøsteren min var med. Etter timen ringte de meg, hele verden raste sammen da jeg hørte ordene "mamma" og "kreft" i en og samme setning. Det kunne bare ikke være sant, jeg trengte jo mammaen min i mange år til. Jeg ventet jo barn, hun skulle bli bestemor. På mange måter fant jeg trøst i at jeg ventet barn i en så tøff tid, på samme tid var alt ekstra sårt og vondt. Hva om jeg mistet mammaen min nå? Hva om jeg måtte gå igjennom en av livets største sorger og gleder samtidig? Det var kaos i hodet mitt, og jeg var helt knust. Det hele skulle egentlig være en relativt kort og grei prosess. Operasjon og stråling var planen, men under operasjonen fant de en større kreftkul bak den kreftkulen som i utgangspunktet skulle fjernes. Det ble derfor satt opp cellgift i 12 uker etter operasjonen og før strålebehandlingen. Det å se et av menneskene du elsker høyest på jorden, få gift rett inn i kroppen, miste håret, endre utseende i ansiktet, og få store fysiske plager - det er så ufattelig vondt. Det å kjenne på den usikkerheten som er tilstedet når en av dine aller nærmeste er alvorlig syk - det er enda vondere. Det er hjerteskjærende. Det er hjerteskjærende fordi du ikke vet hvor mye tid du har sammen med det mennesket, og det er hjerteskjærende fordi du ikke vet om det kommer til å gå bra. Det er hjerteskjærende fordi det er ingenting du kan gjøre for å få det til å forsvinne.

    Det gikk bra. Takk Gud for at det gikk bra. Mamma lever, og hun er frisk. Det betyr ikke at hun er den samme etter kreften, for det er hun ikke. I år skal midlene som tjenes inn i årets Rosa sløyfe-aksjon gå til forskning på senskader og persontilpasset behandling. Økt kunnskap vil gjøre det lettere å forstå og akseptere at kreftfri ikke alltid betyr det samme som frisk. For meg som pårørende til en tidligere kreftpasient er dette så relevant som det kan bli, og det gleder hjertet mitt at dette blir belyst og satt fokus på. Mange tror nok at så fort man er kreftfri, så er man seg selv igjen. Desverre er det ikke slik. Noen sliter i åresvis, andre resten av livet. 

          

    Du vet ALDRI når kreft rammer deg og dine, og jeg har bare et ønske å komme med: støtt forskning på kreft. Forskning gir kunnskap, og kunnskap er gull. Kunnskap redder liv hver eneste dag. 

    Rosa sløyfe-aksjon er et fantastisk tiltak som selvsagt ligger mitt hjerte veldig nært, og jeg håper virkelig at andre krefttyper også blir enda mer forsket på i fremtiden. Jeg tør ikke tenkte på hvor mamma hadde vært i dag om ikke det hadde vært så mye kunnskap om brystkreft som det er. For når alt kommer til alt, så hadde jo statistikken rett. To av mine nærmeste fikk kreft. Farmor og mamma har kjempet hver sin kamp, de to sterkeste, godeste og flotteste kvinnene jeg vet om 

    (Shoppingbag finner du HER, og armbåndet finner du HER - Begge er fra Lindex sin nydelige kolleksjon "The Pink Collection" hvor 10% av salget går til forskning på brystkreft ♥ Nå venter jeg spent på pakken min fra Kreftforeningen - i år har jeg kjøpt en nydelig kulepenn og en kjempefin kopp, gleder meg til å få pakken)

    #FUCKCANCER

    Støtt og belys Rosa sløyfe-aksjon og kreftforeningen. De gjør et fantastisk arbeid  ♥

  • Publisert: 14.10.2017, 15:31
  • Kategori: HJERTESAKER
  • 1 kommentarer
  • Sukkersøt Mariusgenser

  • Publisert: 12.10.2017, 23:54
  • Kategori: Denise & livet
  • God torsdagskveld dere <3 

    Endelig er snart uken over, det er bare en dag igjen på skolen før helg og jeg kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til helg. Det er litt kaotisk her om dagen, og selvom jeg ikke liker å innrømme det, så har vi det ikke tipp-topp. Jeg skal skrive mer om det siden, men nå akkurat nå ønsker jeg bare å legge alt det negative litt til side og skrive noen ord til dere. 

    Jeg har vært hjemme med Florentina idag igjen, hun er fortsatt ikke i form. Det føles ikke noe bra å være hjemme når jeg egentlig burde vært på skolen, men på samme tid ville det heller ikke føltes greit å levere Florentina i barnehagen. Vi ville uansett blitt ringt etter og bedt om å hente henne, så det var ikke noe vits i å prøve engang. Vi er fortsatt litt usikre på hvordan vi gjør det i morgen, vi må nesten se an formen hennes når vi våkner. I morgen har vi nemlig de to vanskeligste fagene, og ingen av oss bør misse de timene. Krysser fingrene for en frisk og opplagt Florentina i morgen tidlig. Det er jo lov til å håpe, hehe :-)

    Tidligere i dag fikk jeg tatt noen nydelige bilder av Florentina i den nye Mariusgenseren sin. Den er det Mimmi som har strikket, og jeg ble SÅ glad da jeg så den. Den er SÅ fin. Fargene er jo definisjonen på sukkersøtt, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Som dere ser er den litt stor, men det gjør ingenting. Det betyr jo bare at vi har gleden av den enda lenger <3 Jeg er så takknemlig for at lille har en Mimmi som kan strikke sånne fine plagg til henne, vi er så heldige! 

              

     

    Vi skrives mer i morgen! God natt <3

  • Publisert: 12.10.2017, 23:54
  • Kategori: Denise & livet
  • 1 kommentarer
  • Night time

  • Publisert: 11.10.2017, 00:45
  • Kategori: Helse, trening og livsstil
  • Jeg burde egentlig vært i seng nå, men jeg hadde rett og slett litt energi som måtte brukes først og er derfor nettopp ferdig med en litt vel sen treningsøkt. Når jeg kom hjem fra skolen i dag, bestemte vi oss for å ta ukeshandlingen ettersom at vi ikke fikk gjort det verken i helgen eller på mandag pga sykdom hos lille fine. Det er et stykke å gå til butikken, og når vi skal ukeshandle trenger vi både begges armer til å bære og barnevognen til å legge litt tyngre ting som vann og pepsi max (mihi, guilty pleasure?!). Etter tre timer (!!) var vi omsider hjemme etter ukeshandling, og det var allerede leggetid for Florentina og middagstid for oss. Desverre gikk ikke leggingen helt som smurt idag og jeg fikk henne vel ikke i seng før klokken var omtrent ni. Da måtte vi begge sette oss ned med skolearbeid, og ettersom at jeg var stuptrøtt, drakk jeg en energidrikk. Det fyrte fart i systemet og jeg har følt meg som en duracell-kanin siden. Kanskje ikke det lureste å gjøre så sent på kvelden, men jeg MÅTTE gjøre skolearbeid, og jeg hadde sovnet om jeg ikke hadde drukket den. 

    Heldigvis fikk jeg brukt den energien til noe fornuftig. Først skolearbeid, så en treningsøkt. Det ble faktisk 45 minutter på stuegulvet, og jeg brukte 2 liters vannflasker, minibands og egen kroppsvekt. Jeg ser faktisk for meg at jeg kommer til å gjøre en del slike treningsøkter fremover. Det er så praktisk å kunne gjøre det hjemme, og dessuten er det tidseffektivt. Spesielt slik jeg kjørte det. Jeg kjørte nemlig nesten alle øvelser i supersett. Når du kjører øvelser i supersett, betyr det at du velger to øvelser som du gjør om hverandre. For eksempel: Knebøy og Biceps. Eksempel på hvordan det kan se ut er: Knebøy 10reps, Biceps 10reps, pause, Knebøy 10reps, Biceps 10reps, pause, Knebøy 10reps, Biceps 10reps, pause... Forsår dere? Det er i hvert fall veldig kjekt å gjøre det på denne måten om du har lite tid til rådighet. På bildet under ser dere hvilke øvelser jeg kjørte. Supersettene ble ikke helt som jeg hadde skrevet opp der, for å spare litt ekstra tid kjørte jeg øvelser som passet sammen utifra om jeg brukte strikk, kroppsvekt eller vannflasker. Kanskje jeg skal prøve å lage en video eller ta noen ordentlige bilder av en slik økt hvis det er noe jeg kommer til å gjøre ofte? Rop ut om det høres spennende ut :-)

    Nå sitter jeg og drikker Pukka Night Time i håp om at duracellbatteriene skal ta slutt. Jeg skal straks ta en kjapp dusj også, så tenker jeg nok at det kommer litt sovestøv i øynene mine så fort jeg kryper opp i armkroken til Henrik <3

     

  • Publisert: 11.10.2017, 00:45
  • Kategori: Helse, trening og livsstil
  • 0 kommentarer
  • Vi har byttet Bachelorgrad

  • Publisert: 09.10.2017, 23:35
  • Kategori: UNILIFE
  • Det høres kanskje ut som et veldig drastisk valg, men det er egentlig ikke det. Vi har byttet Bachelor, og går ikke lenger Sport and Exercise Science som vi begynte på. Vi har begynt på en Bachelor som heter Strength, Conditioning and Fitness. I BSc Sport and Exercise Science er det fire fag: Research Methods, Physiology, Biomechanics og Psychology. I BSc Strength, Conditioning and Fitness er det også fire fag: Research Methods, Physiology, Biomechanics og Strength and Conditioning. Med andre ord er det bare et fag som skiller, og vi har byttet ut Psykologi med et mer praktisk fag med all hovedvekt på trening. For meg var det et vanskelig valg, nettopp fordi jeg synes psykologi-faget virket så sinnsykt spennende. Jeg spurte om jeg fikk lov til å ta begge, men Universitetet mente arbeidsmengden ville bli altfor stor og frarådet meg det. Jeg tenkte jeg kunne skrive ned hovedgrunnene til at vi byttet, så here we go: 

     

    1. MER RELEVANT

    Mange av dere vet jo at fremtidsplanene våre er å bli fysioterapeuter. Faget Strength and Conditioning er rett og slett mye mer relevant til våre planer. Dette året skal vi igjennom alt fra oppvarming for å forhindre skader under trening, uttøying, alle baseløft og forskjellige treningsprinsipper. 

     

    2. STØRRE INTERESSE

    Dette er et veldig praktisk fag, og det er ingen tvil om at det er en stor interesse både hos meg og Henrik. Vi går igjennom så mye spennende, og disse timene er bygd opp på en helt annen måte enn de andre fagene vi har. Her har vi noe teori og prøver ut alt i praksis! Dessuten har jeg en fordel i dette faget ettersom at jeg allerede har studert til å bli Personlig Trener og at jeg allerede har jobbet noen år i trenerrollen på et treningssenter. Henriks store fordel i dette faget er uten tvil alle timene han har lagt ned på gymmet med styrkeøkter. Jeg tror dette faget passer oss mye bedre, da trening er noe vi virkelig brenner for begge to! 

     

    3. KLASSE PÅ CA. 10 ELEVER I STEDET FOR CA. 60 ELEVER

    Det er ingen tvil om at størrelsen på klassen også ble tatt med i betraktning når vi vurdererte et bytte. Psykologiklassen som vi gikk i var det ca. 60 elever i, og klassen vi nå har begynt i er det ca. 10 elever i (med oss). Det er en kjempe stor mulighet til å få masse ut av timene, og vi har også mulighet til å få oppfølging av læreren på en helt annen måte. For oss som er internasjonale studenter og kanskje litt sjenerte i starten, er dette også en stor fordel. Det er mye lettere å rekke opp hånden eller si noe høyt i en så liten klasse. 

     

  • Publisert: 09.10.2017, 23:35
  • Kategori: UNILIFE
  • 0 kommentarer
  • Fri-nally

  • Publisert: 07.10.2017, 02:07
  • Kategori: Denise & livet
  • Jeg ligger i sengen med en snorkende Henrik ved min side. Jeg bør sove jeg også, og det skal jeg snart også. Følte bare plutselig for å skrive et par ord. I dag har vi hatt en skikkelig ræva dag på skolen. Fredag er uten tvil tyngste dagen vår, med både fysiologi og biomekanikk på timeplanen. I dag ble den rett og slett litt ekstra tung fordi vi blant annet føler oss ganske på utsiden i klassen vår. Det var absolutt ikke slik jeg så for meg at det ville være å begynne på universitetet her - spesielt ikke for ei jente som meg, som er mer utadvendt enn gjennomsnittet. Jeg skal skrive et helt eget innlegg om det veldig snart. Det var uansett ekstra deilig å ta helg i dag. Det tok noen timer før jeg virkelig fikk slappet av, men etter å ha ryddet opp i litt kaos i hodet mit, så kjente jeg heldigvis helgen snike seg på. Ord kan ikke beskrive hvor godt det er å ha Henrik nå, han er så god. Dette skal vi klare sammen!

    Over til noe skikkelig hyggelig! I morgen får vi besøk av fetteren min (på mammas side, fra Portugal) og kona. De har jeg ikke sett på ganske nøyaktig 4 år. Jeg gleder meg vilt til å se de to skjønne menneskene igjen, og det er virkelig en stor glede at jeg nå bor 1,5 time unna dem med tog! Håper og tror at det gjør det mye lettere å bli bedre kjent med hverandre, og at vi faktisk kan treffes i ny og ne. Det er en del av familien som jeg alltid har hatt lyst til å bli bedre kjent med, og nå føler jeg virkelig at muligheten er her.

     

         

    Høsten har plutselig kommet her i Winchester, den kom sammen med Oktober! Jeg gleder meg til kvelder med innekos, pledd og masse levende lys <3

  • Publisert: 07.10.2017, 02:07
  • Kategori: Denise & livet
  • 2 kommentarer
  • hits